Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


NSAIDs og sår i munnslimhinnen



Fråga: En kvinne som er plaget med smerter grunnet artrose er blitt behandlet med flere ulike NSAIDs (diklofenak, meloxikam, nabumeton, naproxen). Alle disse legemidlene har imidlertid etter kort tid gitt henne sår i munnslimhinnen. Rofecoxib er blitt prøvd men hadde dårlig smertelindrende effekt (har ikke opplysninger om hvorvidt dette legemiddelet ga den aktuelle bivirkningen). Tramadol var for sederende. En farmasøyt ønsker forslag til terapi som kan hjelpe denne kvinnen.

Svar: Orale legemiddelbivirkninger er omtalt i ulike kilder (1-9). Vi har imidlertid ingen nøyaktige opplysninger/diagnose når det gjelder kvinnens munnsymptomer. Det kan tenkes at det dreier seg om aftøs stomatitt eller orale lichenoide reaksjoner. En nyere fransk epidemiologisk undersøkelse har slått fast en statistisk assosiasjon mellom aftøs stomatitt og bruk av NSAIDs (2). Til tross for at flere publikasjoner har berørt sammenhengen mellom NSAIDs og stomatitt/orale lichenoide reaksjoner er en biokjemisk mekanisme ikke kjent eller foreslått. Ettersom den aktuelle pasienten reagerer på så mange ulike prostaglandinsyntesehemmere må man regne med at dette kan være en farmakologisk klasseeffekt. I en eldre kasuistikk omtales en kvinne som fikk orale og genitale sår etter bruk av flurbiprofen, et NSAID (8). Lesjonene artet seg som aftøse ulcera. Symptomene forsvant etter seponering, og oppstod på nytt ved eksponering med diklofenak.

Lesjoner i munnhulen kan ha mange ulike årsaker, og kan arte seg på ulike måter. Det anbefales derfor at bivirkningsproblemet utredes av en lege, ev. spesialist. Når det gjelder smertebehandlingen for pasientens artrose er det noe uklart hva som kan anbefales. Bruk av paracetamol i maksimal anbefalt dose er et nærliggende alternativ. Det kan tenkes at NSAIDs til utvortes bruk, som kan være god terapi ved artrose (10), gir en systemisk eksponering som er for liten til å gi den aktuelle bivirkningen. Begge disse behandlingene kan om ønskelig kombineres.

Konklusjon Lesjoner i munnhulen kan ha mange ulike årsaker. Det er beskrevet at NSAIDs kan gi sår i munnhulen, og dette er muligens en klasseeffekt. Pasienten kan forsøksvis behandles med paracetamol og/eller NSAIDs til utvortes bruk.

Referenser:
  1. Swart EL et al. Orale bijwerkingen van geneesmiddelen. Gebu 2001; 35: 133-7.
  2. Boulinguez S et al. Role of drug exposure in aphtous ulcers: a case-controle study. Br J Dermatol 2000; 143: 1261-5.
  3. Boulinguez S et al. Aphtes induits par les médicaments: analyse de la littérature. Ann dermatol Venereol 2000; 127: 155-8.
  4. Madinier I et al. Les ulcérations orales d'origine médicamenteuse. Ann Med Interne 2000; 151: 248-54.
  5. Porter S, Scully C. Adverse drug reactions in the mouth. Clinics in Dermatology 2000; 18: 525-32.
  6. Parks ET. Lesions associated with drug reactions. Dermatologic Clinics 1996; 14: 327-37.
  7. Swart EL et al. De mond vol bijwerkingen. Pharm Weekbl 1995; 130 (11/12): 298-95.
  8. Healy CM, Thornhill MH. An association between recurrent oro-genital ulceration and non-steroidal anti-inflammatory drugs. J Oral Pathol Med 1995; 24: 46-8.
  9. Oral reations to non-steroidal anti-inflammatory drugs. Aust Adv Drug React Bull 1988 (Dec).
  10. Slørdal L, Spigset O. NSAID-preparater til utvortes bruk - virker de, og bør de brukes? Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 1380-1.