Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Kontroll av trombocytter ved bruk legemidler



Fråga: En allmennpraktiker har fått beskjed fra trygdekontoret at han rekvirerer kontroll av trombocyttall for ofte. Han lurer på hvor ofte en bør kontrollere dette for pasienter som er faste brukere av 1) statiner, 2) ACE-hemmere, 3) ATII-antagonister, 4) NSAIDs, 5) SSRI og 6) syrepumpehemmere. Kan man gi anbefalinger om dette? Kombinasjon av disse legemidlene er vanlig. Vurdering av kombinasjonsbruk er derfor også ønskelig.

Svar: Det er riktig at en rekke legemidler kan gi trombocytopeni, men i de fleste tilfeller er dette så sjelden at det ikke er grunnlag for regelmessig å kontrollere trombocytter.

Foruten kjemoterapeutika og heparin så finnes det en rekke legemidler som er særlig assosiert med slike bivirkninger. Dette inkluderer bl.a. kinidin, kinin, rifampicin og sulfa-preparater (1). Det er publisert oversikter over aktuelle legemidler og man har i disse forsøkt å etablere kriteria for å vurdere klinisk evidens (2).

Det som ofte kompliserer bivirkningsdiagnostikk er det faktum at selve grunnlidelsen kan være årsak til en cytopeni. Revmatoid artritt er eksempel på en lidelse hvor sykdomsrelaterte immunmekanismer og forstørrelse av milt kan føre til cytopeni (1).

Man anbefaler generelt å monitorere pasienter med alvorlige grunnsykdommer og/eller som bruker legemidler som i særlig grad er kjent for å kunne gi cytopeni (1). Når det gjelder legemidler som i mindre grad medfører risiko for slike bivirkninger er monitorering omdiskutert. For en rekke av de legemiddelgruppene som du har listet så nevnes trombocytopeni som sjeldne bivirkninger (< 1/1000), og en klar relasjon mellom legemiddel og bivirkning er kanskje ikke etablert. For disse legemidlene kan andre parametre være viktig å sjekke som kalium, CK etc. NSAIDs kommer i en mellomstilling pga. at de påvirker blodplatefunksjon med risiko for gastrointestinal blødning. Her blir det viktig å utelukke blødningsanemi.

En tilnærming vil være å monitorere de pasientene som har særlig risiko for trombocytopeni på grunn av sykdommer eller legemidler som særlig hyppig kan gi dette.

Referenser:
  1. Carey PJ. Drug-induced haemocytopenias. Adverse Drug Reaction Bulletin 1995; 175: 663-6.
  2. Medina PJ, George JN. Drug-associated blood dyscrasias. Adverse Drug Reaction Bulletin 2001; 210: 803-6.