Diazepam og bivirkninger
Fråga: Dokumentasjon om vanlige bivirkninger av diazepam ønskes. Henvendelse fra en almenpraktiserende lege som opplevde at mange pasienter foretrekker diazepam framfor antihistaminer. Ønsker nå opplysninger om disse.
Svar: Halveringstiden er svært lang for diazepam og spesielt for den aktive metabolitten, desmetyldiazepam (diazepam 20-100 timer, desmetyldiazepam 36-200 timer). Dette kan føre til ettervirkninger som søvnighet, muskelsvakhet, nedsatt koordinasjon, nedsatt hukommelse og svekket lærefunksjon. Pga. risiko for sedasjon og redusert aktpågivenhet må man utvise forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner. Det er også redusert toleranse for alkohol og andre stoffer med sentralnervøse effekter. Halveringstiden kan være øket hos eldre og hos disse må man derfor dosere spesielt forsiktig. Fordi medikamentet kan gi nedsatt koordinasjon er det fare for fall med brudd som resultat i denne pasientgruppen. Hos barn kan benzodiazepiner i blant gi en paradoksal virkning med agitasjon og uro. Disse vanligste bivirkningene er mest plagsomme i starten av behandlingen og det utvikles vanligvis toleranse for den sedative effekten etter 1- 2 uker (1,2).
Av andre bivirkninger kan nevnes respirasjonshemning, spesielt hos pasienter med nedsatt respirasjon. Benzodiazepiner regnes som lite toksiske og intoksikasjoner alene er sjelden dramatiske, med mindre midlene er gitt intravenøst. Men der er viktig å være oppmerksom på at kombinasjon med andre sentraltnervøst virkende midler (f.eks. alkohol, opoider, antipsykotika, antidepressiva) kan gi risikable rustilstander med respirasjonsstans og død som følge. Overforbruk av alkohol og annet rusmisbruk er en kontraindikasjon for forskrivning av benzodiazepin.(1,2,3,4,5).
Sjeldne bivirkninger er blodtrykksfall, hodepine, svimmelhet, dysartri, tåkesyn, munntørrhet, inkontinens og obstipasjon. Bloddyskrasier er også rapportert som sjeldne (3).
Man fraråder bruk hos gravide, spesielt i første trimester fordi spørsmålet om skadelige effekter på foster er uavklart. Det diskuteres om diazepam øker risikoen for leppeganespalte og det diskuteres om medikamentet kan ha effekter på fosterets sentralnervesystem. Både når det gjelder graviditet og amming er det fare for akkumulering hos foster/barn av benzodiazepiner i høye doser over lang tid. Kortvarig bruk ved søvnproblemer og angst mot slutten av svangerskapet eller ved amming medfører sannsynligvis liten risiko (1,2,3,5,6).
Forskrivning av et benzodiazepin medfører alltid fare for tilvenning og avhengighet. Avhengighetsreaksjonene kommer raskere enn en tidligere var klar over. Det kan oppstå seponeringsvansker allerede etter 2-4 uker ved jevn bruk, også ved terapeutiske doser. Dette kan i lette tilfeller vise seg som økt angst, uro, søvnvansker og irritabilitet. Ved brå seponering etter lengre tids bruk av doser over 15 mg daglig kan man utvikle abstinenssymptomer etter 2-5 dager. Abstinensreaksjoner som kramper, endret persepsjon og delirium kan komme opptil 10-12 dager etter seponering hos storforbrukere (1,2,4).
Konklusjon De vanligste bivirkninger knyttet til bruk av benzodiazepiner er relatert til deres sentralnervøse effekter og deres lange halveringstid. Dette kan føre til ettervirkninger som søvnighet, muskelsvakhet, nedsatt koordinasjon, nedsatt hukommelse og svekket lærefunksjon. Forskrivning av et benzodiazepin medfører alltid fare for tilvenning og avhengighet.
Referenser:- Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 1994-95: 269-73, 282-7, 834, 839.
- Felleskatalog 1994/95: 1090-3, 1203-4, 1245-7.
- Craig CR, Stitzel RE. Modern Pharmacology 1994; 4th ed.: 369-74.
- Dukes MNG, editor. Meyler`s Side Effects of Drugs 1992; 12th ed.: 94-98.
- Reynolds JEF, editor. Martindale.The Extra Pharmacopoeia 1993; 30th ed.: 584-93.
- Briggs GG, Freeman RK, Yaffe SJ. Drugs in Pregnancy and Lactation 1994; 4th ed.: 267-71.