Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Håravfall ved bruk av Fosamax (alendronat)



Fråga: En kvinne født 1920 klager over håravfall. Hun mener det kom etter at hun begynte med alendronat. Hun bruker ellers klorpromazin, kalsiumtilskudd, levotyroksin, omeprazol, østriol og loperamid. Ved behov bruker hun paracetamol/dekstropropoksyfen eller karisoprodol. Kan det være alendronat som er årsaken eller noen av de andre medisinene? Fra allmennpraktiker.

Svar: Vi antar at ikke-medikamentelle og vanlige konstitusjonelle årsaker til hårtapet er blitt vurdert. Mens menn har et typisk hårtap som gjerne kan begynne i tidlig alder så vil kvinner gjerne ha et diffust hårtap som ofte oppstår normalt etter menopause uten at dette betyr at man raskt vil bli helt skallet (1). Ellers kan alopeci oppstå ved hypotyreose (2), noe som ev. kan ha bidratt dersom kvinnen ikke var adekvat substituert. Videre kan ulike mangeltilstander ha betydning ved håravfall, f.eks. vitamin B12-mangel. Det anbefales derfor å kontrollere pasientens B12-status (3).

Legemiddelindusert hårtap ytrer seg gjerne som diffus, ikke-arrdannende håravfall som er reversibelt (4). En rekke legemidler er rapportert å gi håravfall. De viktigste legemiddelgruppene foruten cytostatika er antikoagulantia, antiepileptika, psykotrope medikamenter, medikamenter ved hyperlipidemi, tyreostatika og retinoider (4).

Hårfollikler på hodet gjennomgår en syklus med ulike faser (4). Vekstfasen kalles anagen, hvilefasen telogen og avfallsfasen catagen. Ca. 86 % av hårfolliklene på hodebunnen er i anagen fase, mens vel 14% er i telogen og catagen fase. En rekke legemidler kan påvirke syklus og gi håravfall (effluvium). De kan påvirke anagene follikler via 2 hovedmekanismer: a) avbrytelse av mitotisk aktivitet i hurtig delende hår-matrixceller (anagent effluvium) eller b) påvirke folliklene til å prematurt gå inn i hvilefasen (telogent effluvium) for så å falle av. I anagent effluvium, vil hårtapet vanligvis oppstå innen dager til uker etter behandlingstart, mens i telogent effluvium kommer hårtapet etter 2-4 mnd (4,5). Anagent effluvium er en vanlig bivirkning av cytostatika, som akutt skader hurtig delende celler (4,5). For andre legemiddelgrupper handler det oftest om telogent effluvium. Dersom håravfall presenteres innen 2 måneder etter en nystartet legemiddelterapi er sammenhengen med det aktuelle legemiddelet i slike tilfeller mindre sannsynlig.

Håravfall ved bruk av alendronat (Fosamax) er beskrevet i litteraturen (5). Av alle rapporterte tilfeller av alopeci/hypotrichose i WHOs bivirkningsdatabase var 6 tilfeller bekreftet med reeksponering (6). Vi har ikke funnet at en ev. bakenforliggende mekanisme er beskrevet. Videre er håravfall som bivirkning av omeprazol dokumentert i flere rapporter (7). Langvarig omeprazolterapi er assosiert med utvikling av atrofisk gastritt, og kan muligens gi lavere vitamin-B12-serumkonsentrasjoner (8). Vi har ikke funnet gode holdepunkter for at de andre legemidlene kan ha bidratt til håravfall.

Konklusjon Medikamentindusert håravfall oppstår vanligvis 2-4 måneder etter terapistart (med unntak av cytostatika). Dersom håravfallet hos denne pasienten er medikamentindusert kan alendronat eller omeprazol mistenkes

Referenser:
  1. RELIS database 2001; sp.nr. 1769, RELIS Vest.
  2. Smith A. Drug-induced disorders of hair and nails. Adverse Drug Reaction Bulletin 1995; 173: 655-8.
  3. Schneede J. 1. Amanuensis. Institutt for farmakologi, UiB. Pers.medd.11.06.02.
  4. Pomp E. Medikamenter og hårtap. Utposten 1998; 27 (4): 13. (http://www.uib.no/isf/utposten/1998nr4/utp98406.htm)
  5. Anonymous. Hair loss caused by alendronate (nederlandsk). Geneesmiddelenbulletin 2000;34: 36-3.
  6. Lislevand H, Forsker. Statens Legemiddelverk. Pers.medd. 12.06.02.
  7. Dukes MNG, Aronson JK editors. Meyler's Side Effects of Drugs 2000; 14th ed.: 1231.
  8. RELIS database 1999; sp.nr. 949, RELIS Vest.