Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Zyprexa (olanzapin) og insulinresistens



Fråga: På en internasjonal kongress er det blitt nevnt at olanzapin kan forårsake insulinresistens. I Felleskatalogen står det nevnt under sjeldne bivirkninger at man kan få hyperglykemi eller forverring av allerede eksisterende diabetes. Er dette noe man må ta hensyn til og skal man måle dette? Henvendelse fra kommunelege.

Svar: Atypiske antipsykotika og utvikling/forverring av diabetes har vært omtalt i flere oversiktartikler den senere tid (1,2). De legemidlene som hyppigst har vært assosiert med hyperglykemi er olanzapin, klozapin og klorpromazin. Tilgjengelige data tyder på at risperidon, ziprasidon og i mindre grad er forbundet med disse bivirkningene. I en ny amerikansk studie som inkluderte 38 632 pasienter, ble det funnet en signifikant økning i insidensen av diabetes hos pasienter behandlet med olanzapin, klozapin og quetiapin sammenlignet med de som fikk typiske antipsykotika (3). For risperidon ble det vist en sikker økning for pasienter under 40 år.

Nedsatt glukosetoleranse og/eller hyperglykemi, inkludert tilfeller av ketoacidose, ved behandling med olanzapin er beskrevet i flere kasusrapporter samt enkelte studier (1-11). Epidemiologiske data som belyser insidensen av slike tilfeller er imidlertid begrenset og kliniske data kan være vanskelige å tolke. For det første er insidensen og prevalensen av diabetes signifikant økt hos pasienter med schizofreni, uavhengig av legemiddelbehandling, sammenlignet med befolkningen for øvrig (1). Dernest er vektøkning en vanlig bivirkning av disse medikamentene, spesielt nyere antipsykotika (12), hvilket er forbundet med utvikling av insulinresistens og type-2 diabetes. Det er imidlertid beskrevet flere tilfeller av hyperglykemi uten vektøkning (5,7,10), og bivirkningene anses for å kunne oppstå uavhengig av hverandre.

Olanzapinindusert hyperglykemi inntreffer ofte i løpet av de tre første månedene etter start at behandlingen, og i de fleste tilfellene opphører symptomene ved seponering (1). Mekanismen for en eventuell diabetogen effekt av olanzapin er ikke klarlagt, men nedsatt effekt av insulinsensitive glukosetransportere er foreslått (1). Insulinresistens med kompensatorisk hyperinsulinemi vil etter hvert etterfølges av hyperglykemi og utvikling av diabetes. Det er også holdepunkter for at olanzapin fører til økning i triglyseridnivået i serum (1), noe som er en del av det kliniske bildet ved metabolsk syndrom (insulinresistenssyndrom).

Retningslinjer
I følge tilgjengelige klinisk data synes det som diabetes oppstår hyppigere hos pasienter som behandles med atypiske antipsykotika. Mest dokumentasjon foreligger for klozapin og olanzapin. Det foreligger ikke etablerte retningslinjer for måling av insulinresistens hos pasienter som behandles med disse legemidlene. Enkelte anbefaler måling av fastende glukose og lipidnivåer ved oppstart av behandling og deretter hver 6 mnd. (1,10). I tillegg bør vektutviklingen følges nøye. Pasienter med andre risikofaktorer for å utvikle diabetes (f.eks. vekt, arv, alder) bør monitoreres oftere. Mistanke om metabolske syndrom bør oppstå alene ut fra kliniske funn, men måling av insulinresistens ved clamp-metoden eller ved et surrogatmål som forhøyet fastende insulinnivå, er nødvendig for å kunne stille diagnosen.

Konklusjon
En mengde klinisk dokumentasjon taler for at olanzapin kan føre til nedsatt glukosetoleranse og insulinresistens. Slike metabolske forandringer kan på lengre sikt medføre økt risiko for hjerte-karsykdom. Det anbefales at fastende blodsukker måles ved oppstart av behandling og deretter hver 6 mnd. Pasienter med allerede nedsatt glukosetoleranse, fedme eller familiær forekomst av diabetes, utgjør sannsynlige risikogrupper for utvikling av hyperglykemi eller diabetes ved behandling med atypiske antipsykotika som klozapin og olanzapin. Disse pasientene bør følges ekstra nøye. Dersom en pasient utvikler diabetes under behandlingen, bør skifte til et annet antipsykotikum vurderes.

Referenser:
  1. Henderson DC. Atypical antipsychotic-induced diabetes mellitus: how strong is the evidence? CNS Drugs 2002; 16 (2): 77-89.
  2. Liebzeit KA et al. New onset diabetes and atypical antipsychotics. Eur Neuropsychopharmacol 2001; 11 (1): 25-32.
  3. Sernyak MJ et al. Association of diabetes mellitus with use of atypical neuroleptics in the treatment of schizophrenia. Am J Psychiatry 2002; 159 (4): 561-6.
  4. Opp D, Hildebrandt C. Olanzapine-associated type 2 diabetes mellitus. Schizophr Res 2002; 56 (1-2): 195-6.
  5. Ramankutty G. Olanzapine-induced destabilization of diabetes in the absence of weight gain. Acta Psychiatr Scand 2002; 105 (3): 235-6.
  6. Melkersson K, Hulting AL. Recovery from new-onset diabetes in a schizophrenic man after withdrawal of olanzapine. Psychosomatics 2002; 43 (1): 67-70.
  7. Roefaro J, Mukherjee SM. Olanzapine-lnduced hyperglycemic nonketonic coma. Ann Pharmacother 2001; 35 (3): 300-2.
  8. Bonanno DG et al. Olanzapine-induced diabetes mellitus. Ann Pharmacother 2001; 35 (5): 563-5.
  9. Ragucci KR, Wells BJ. Olanzapine-induced diabetic ketoacidosis. Ann Pharmacother 2001; 35 (12): 1556-8.
  10. Meyer JM. A retrospective comparison of weight, lipid, and glucose changes between risperidone- and olanzapine-treated inpatients: metabolic outcomes after 1 year. J Clin Psychiatry 2002; 63 (5): 425-33.
  11. Newcomer JW et al. Abnormalities in glucose regulation during antipsychotic treatment of schizophrenia. Arch Gen Psychiatry 2002; 59 (4): 337-45.
  12. Allison DB et al. Antipsychotic-induced weight gain: a comprehensive research synthesis. Am J Psychiatry 1999; 156 (11): 1686-96.