Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Bivirkninger av Aurorix (moklobemid)



Fråga: Pasient som ammer fikk Aurorix (moklobemid) pga. depresjon. Hun fikk bivirkninger etter første dose i form av synsforstyrrelser, forvirring, uro og prikking i armer. Aurorix ble seponert for 8-9 dager siden, men plagene vedvarer. Synsforstyrrelsene har blitt noe bedre. Er det beskrevet slike vedvarende reaksjoner etter seponering av Aurorix? Pasienten brukte Sobril (oxazepam) samtidig med Aurorix. Er det noen interaksjon mellom Aurorix og oxazepam? Oxazepam har også blitt seponert.

Svar: Moklobemid er en reversibel monaminoksidase A (MAO-A) hemmer med antidepressiv effekt (1). Synsforstyrrelser, uro, parestesier og forvirringstilstander er beskrevet som sjeldne bivirkninger, forekommende hos mindre enn 1 av 1000 pasienter (2). Felleskatalogen (1) angir at moklobemid har en halveringstid på 1-4 timer, med en svak økning av halveringstiden ved økende doser. Varigheten av MAO inhibisjon etter inntak av moklobemid er angitt å være ca. 16 timer (3). I følge Felleskatalogen (1) forsvinner forvirringstilstander raskt når behandlingen avbrytes. Pga. at denne pasienten har vedvarende bivirkninger etter seponering har vi undersøkt om moklobemid har aktive metabolitter, og om metabolittene har lang halveringstid. Etter inntak av moklobemid hos to forsøkspersoner ble gjennomsnittlig 95 % av dosen utskilt i urinen i løpet av 4 dager (4). Moklobemid har minst 19 metabolitter (4), og mindre enn 1 % av moklobemid blir utskilt uforandret. I farmakokinetiske studier av friske frivillige har det blitt observert noen få individer hvor halveringstiden for moklobemid har vært betraktelig lengre enn gjennomsnittet på 1.5 timer og hvor oral biotilgjengelighet var spesielt høy (tallverdier er ikke oppgitt). Dette kan muligens skyldes en genetisk kontrollert polymorfisme i enzymatisk aktivitet (5). Ved kontakt med Roche, som markedsfører Aurorix, henviser de til artikkel (6), hvor moklobemid og dets metabolitter ikke kan påvises i plasmaprøver etter 24 timer. De skal undersøke med Roche i Basel for å få de nyeste data på eventuelle aktive metabolitter. Vi venter fortsatt på tilbakemelding herfra og vil ettersende eventuell relevant informasjon som mottas.

Ved overgang fra MAO-hemmeren moklobemid til serotoninreopptakshemmere bør moklobemid seponeres minst 14 dager på forhånd pga risiko for serotonergt syndrom ved samtidig behandling (7). Dette kan tyde på at effekten vedvarer eller at man vil sikre seg mot en uønsket reaksjon.

Norsk legemiddelhåndbok angir at moklobemid kan kombineres med benzodiazepiner (8). Under interaksjoner for benzodiazepiner angir Norsk legemiddelhåndbok at benzodiazepiner kombinert med andre midler med sentralnervøs virkning (antipsykotika, antidepressiva, antihistaminer, betablokkere m.fl.) kan gi økt sedasjon, forvirringstilstander og andre bisarre reaksjoner. Farmakokinetiske interaksjoner gir sjelden kliniske problemer (9). Vi har ikke kunnet finne rapporter om interaksjoner mellom moklobemid og oxazepam ved søk i Micromedex database og på Medline. I en oversiktsartikkel angis det at klinisk relevante interaksjoner ikke har blitt observert mellom moklobemid og benzodiazepiner (10). Det er derimot rapportert mulige interaksjoner mellom benzodiazepiner og tricykliske antidepressiva, men den kliniske betydningen er usikker (11).

I følge Norsk legemiddelhåndbok kan det oppstå seponeringsvansker etter bruk av benzodiazepiner allerede etter 2-4 uker, også ved terapeutiske doser (9). Dette viser seg ved at en får motsatte virkninger; økt angst, uro, søvnvansker, irritabilitet. Parestesier, synsforandringer og forvirring er også beskrevet etter seponering (12). Abstinenssymptomene utviklet seg raskere hos pasienter som hadde fått kortidsvirkende benzodiazepiner enn de som hadde fått benzodiazepiner med lengre virkningstid. Symptomene forsvant etter 4 uker.

Konklusjon Vi har ikke funnet beskrevet vedvarende bivirkninger av moklobemid etter seponering. Felleskatalogen angir at forvirringstilstander forsvinner raskt når behandlingen avbrytes. Moklobemid har aktive metabolitter, og noen av disse har lengre halveringstid enn modersubstansen. Det har også blitt observert individer hvor halveringstiden for moklobemid har vært betraktelig lengre enn gjennomsnittet. Parestesier, synsforandringer og forvirring er også beskrevet etter seponering av benzodiazepiner. Vi har ikke funnet rapportert interaksjoner mellom moklobemid og benzodiazepiner.

Referenser:
  1. Felleskatalog 1995/96: 101-2.
  2. FASS Läkemedel i Sverige 1995: 165-6.
  3. Drugdex. Drug Evaluations. Moclobemide. Micromedex Database 1974-1995; vol. 86.
  4. Jauch R et al. Biotransformation of moclobemide in humans. Acta Psychiatr Scand 1990; 360 (suppl): 87-90.
  5. Schoerlin MP et al. Comparison of the pharmacokinetics of moclobemide in poor and efficient metabolizers of debrisoquine. Acta Psychiatr Scand 1990; 360 (suppl): 98-100.
  6. Pons G et al. Moclobemide excretion in human breast milk. Br J Clin Pharmacol 1990; 29 (1): 27-31.
  7. FASS Läkemedel i Sverige 1995: 1120.
  8. Norsk legemiddelhåndbok 1994-95: 308.
  9. Norsk legemiddelhåndbok 1994-95: 271.
  10. Zimmer R et al. Interaction studies with moclobemide. Acta Psychiatr Scand 1990; 360 (suppl): 84-6.
  11. McEvoy GK, editor. American Hospital Formulary Service (AHFS) Drug Information 1995: 1587.
  12. Drugdex. Drug Evaluations. Oxazepam. Micromedex Database 1974-1995; vol. 86.