Sondemat
Fråga: 1. Kva prinsipp gjeld for sondeernæring til diabetikarar og kva sondemat finst som er eigna til denne gruppa ? Kan diabetikarar like gjerne bruke vanleg sondemat ?
2. Pleiepersonale ønskjer ofte å gi pasientane mosa, tyntflytande mat på sonden i staden for fabrikkframstilt sondemat. Argumentet er at sjølv om maten går direkte inn i magesekken, vil pasientane ofte kjenne smaken av maten og vil derfor ha meir glede av god mat enn av sondemat. Er det tungtvegande argument mot å bruke vanleg mat istaden for ferdig sondemat?
3. Er det noen vektige argument for å skifte PEG-sonde etter 1-2 år dersom sonden fungerer ? Legen har ein pasient som har hatt same sonde i 6-8 år og sonden fungerer fortsatt.
Henvendelse fra overlege på sykehjem.
Svar: 1. Sondeernæring til diabetikere. Diabetikere kan bruke vanlig sondemat, men Fresubin Kabi fører sondeproduktet DIABEN som er spesialdesignet for diabetikere. Diaben har litt mindre energi enn standardløsninger mtp at dibetikere ofte er litt overvektige. Det er også gunstig ved redusert aktivitetsnivå, eldre med mindre musklemasse o.l.
Diaben har redusert mengde karbohydrater i forhold til standardløsninger, og noe glukose er erstattet med fruktose for å få en seinere (mer gunstig) blodsukkerstigning enn glukose.
Diaben har mer fett, men fettsyreprofilen er mer gunstig mtp å forebygge hjerte-kar-sykdommer. Diaben har litt mer protein enn standardløsningen og det har større mengder av antioksidantene vitamin C og beta-karoten samt fiber. Fiber er gunstig mtp å redusere glukosestigningen samt bedre tarmmotorikken.
Valg mtp blodsukkerregulering: Dersom sondeløsningen gis kontinuerlig, vil det ikke være vesentlig forskjell på hvilket produkt en velger. Insulindosen må justeres likevel. Dersom sondeløsningen gis i porsjoner fordelt utover dagen, eller pasienten ikke bruker insulin, vil Diaben være gunstigste valget.
2. Moset mat i sonde anbefales ikke. Dette fordi maten må spes ut for å bli tynn nok, dermed vil vanninnholdet bli for stort, næringstettheten vesentlig redusert. Dersom en skal tilføre nok næringsstoffer på denne måten, vil volumet bli flere liter, noe som igjen gir ubehag og diare.
Det finnes sondeløsninger som er basert på melk, kjøtt og grønnsaker som har annen smak enn standard, men fremdeles høyt næringsinnhold. (Nycomed Pharma: Semper sondeløsning naturell og Novartis Norge AS: Isosource Mix)
Det er ingenting i veien for at sondetilførselen kan avsluttes med en halv til hel desiliter velsmakende suppe eller yoghurt slik at dette blir liggende øverst og forhåpentligvis gi smak opp til munnen. (Her kan jeg anbefale Biola-produkter fra TINE meierier som er tilsatt gunstige melkesyrebakterier som er god for fordøyelsen, og finnes med bærsmak).
Ved langtidssonding kan litt velsmakende mat gis i sonden noen ganger i uken eller til fest, det er jo hverdagsmaten som teller. Hvor ofte en kan gjøre dette avhenger av pasientens ernæringsstatus. I slike tilfeller er det viktig å skylle sonden godt med vann, både før og etter tilførselen. Skulle sonden tettes til, kan den løses v. hj.a cola eller ananassaft i sonden (20-30 min).
Det er heller ingenting i veien for at pasienten kan få mat/drikke i munnen selv om en har sondeernæring (forutsatt at svelgfunksjon er OK, passasjen er åpen osv).
3. PEG-sonden Den må skiftes når den ikke fungerer lenger, eller hvis den blir for rommelige/trange etterhvert som underhudsfettet på magen øker eller avtar. De gamle sondene ble morkne etter tids bruk, men de nye blir ikke det. Jeg vil anbefale å ringe "Medisinsk undersøkelse" hvor PEG-sonden legges ned, her på Haukeland, for evt andre argumenter for å skifte. Tlf: 55 97 21 37.
Utredning av klinisk ernæringsfysiolog, Randi Tangvik, Haukeland Universitetssykehus. Litteratur om sondeernæring: www.legemiddelhandboka.no/ terapikapitler/ernæring og væske/enteral ernæring.
Referenser: