Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Neotigason/Tigason og sentralnervøse bivirkninger



Fråga: Kan Neotigason/Tigason gi sentralnervøse bivirkninger? Henvendelse fra en lege med en pasient, mann ca. 50 år, som har brukt Tigason / Neotigason ( 25 mg x 1) i mange år pga ichtyose. Han bruker ikke andre medisiner. Fikk i begynnelsen av behandlingen noen epileptiske anfall. Sammenheng med Tigason? Nå anfallsfri i flere år. Gradvis utviklet hukommelsessvikt og konsentrasjonsvansker. Blitt uføretrygdet pga dette. Kan medikamentet være årsak til de mentale symptomene?

Svar: Pasienter med forskjellige hudlidelser bruker bl.a. vitamin A-analoger i behandlingen. Acitretin (Neotigason) og etretinat (Tigason) er slike analoger. Acitretin er den aktive metabolitten av etretinat som nå er avregistrert pga. svært lang halveringstid (over 80 dager). Acitretin regnes som tilsvarende effektivt, men har en gunstigere bivirkningsprofil enn etretinat da halveringstiden er ca. 50 timer (1,2,3). Både acitretin og etretinat er forbundet med tallrike bivirkninger. De vanligste er forskjellige uønskete effekter på hud. Det mest alvorlige er den uttalte teratogene effekten medikamentene har.

Når det gjelder sentralnervøse bivirkninger er det relativt lite dokumentasjon å finne. I en lærebok (2) finner vi sentralnervøse bivirkninger av vitamin A-analoger som tretthet, slapphet, kraftløshet, svimmelhet, søvnighet, søvnforstyrrelser, hyperirritabilitet, depresjon og psykologiske forandringer. Databasen Micromedex (4) anslår slike sentralnervøse bivirkninger til å være mindre enn 5 %.

I Felleskatalogen (5) er det av sentralnervøse bivirkninger nevnt hodepine og nedsatt nattsyn, samt at det er kontraindisert ved samtidig bruk av tetracykliner pga fare for økt intrakranielt trykk. Legemiddelhåndboken (1) nevner også faren for intrakraniell trykkstigning, men kun som en følge av akutt forgiftning ved doser av A-vitamin over 600 mg (voksne).

Imidlertid finner vi beskrevet tilfeller av intrakraniell hypertensjon på langt lavere doser enn dette: Viraben et al. (6) beskriver to pasienter som ble behandlet med etretinat på doser mellom 25 og 50 mg x1, og som en følge av dette fikk benign intrakranial hypertensjon. Kun hos den ene ble det funnet papilleødem som et objektivt tegn på diagnosen. Forøvrig oppgir artikkelforfatterne at også følgende symptomer kan sees ved denne tilstanden: hodepine, forstyrret syn, kvalme, oppkast og psykiatriske forstyrrelser (fra interesseløshet til psykose). Videre finner vi i Lancet (7) gjengitt ett pasientkasus med benign intrakraniell hypertensjon på tilsvarende lave dosering.

Hazen (8) observerte at av 110 pasienter som ble behandlet med en vitamin A-analog, isotretinoin, ble 6 pasienter (5,5%) deprimerte. Doseringen var 1-2 mg/kg/d. Symptomene på depresjon var gråtetokter, følelse av utilpasshet og glemsomhet.

Det er usikkert om det kan være noen sammenheng mellom slike medikamenter og epileptiske anfall. I rapporter til Britain's Commitee on Safety of Medicines (CSM) finner en 29 kasus med anfall (seizure disorders). 8 av pasientene ble symptomfri etter seponering av isotretinoin (9). Sammenhengen mellom årsak-virkning er her fortsatt uklar, men dette kan være en potensiell bivirkning en skal være klar over.

Det er diskutert i hvor stor grad dosen spiller inn vedrørende bivirkninger. Strauss (10) finner i et dobbeltblindt studie at incidensen av bivirkninger ser ut til å være så og si den samme på små som på store doser. Denne studien tar ikke for seg om alvorlighetsgraden av bivirkninger er doseavhengig. I et annet studie (11) fant en at både hyppigheten og intensiteten av bivirkninger øker med økende dose.

Konklusjon Det er beskrevet flere mulige sentralnervøse bivirkninger ved bruk av etretinat/acitretin, også ved vanlige terapeutiske doser. Slike bivirkninger kan bl.a. være tretthet, søvnforstyrrelser, synsforstyrrelser og psykiske forandringer. Det er videre beskrevet depresjon som kan gi seg utslag i konsentrasjonssvikt og glemsomhet. Det er uklart om vitamin A-analoger kan forårsake epileptiske anfall. Sentralnervøse bivirkninger forekommer sjeldent, og det vil alltid være vanskelig å vite med sikkerhet om dette er en bivirkning som skyldes medikamentet.

Referenser:
  1. Norsk legemiddelhåndbok 1994-95: 618, 727.
  2. Dukes MNG, editor. Meyler's Side Effects of Drugs 1992; 12th ed.: 336-8.
  3. Brindley CJ. Overview of Recent Clinical Pharmacokinetic Studies with Acitretin (Ro 10-1670, Etretin). Dermatologica 1989; 178: 79-87.
  4. Drugdex. Drug Evaluations. Etretinate. Micromedex Database 1974-95; vol. 83.
  5. Felleskatalogen 1994/95: 779-81.
  6. Viraben R et al. Benign Intracranial Hypertension during Etretinate Therapy for Mycosis Fungoides. J Am Acad Dermatol 1985; 13: 515-7.
  7. Bonnetblanc JM et al. Intracranial Hypertension with Etretinate. Lancet 1983; 2: 974.
  8. Hazen PG et al. Depression - A Side Effect of 13-cis-retinoic Acid Therapy. J Am Acad Dermatol 1983; 9: 278.
  9. Groot AC, Nater JP. In: Side Effects of Drugs Annual 13. Dukes MNG, Beeley L (eds.) 1989: 117-30.
  10. Strauss JS et al. Isotretinoin Therapy for Acne: Results of a Multicenter Dose-Respons Study. J Am Acad Dermatol 1984; 10: 490-6.
  11. Berbis P et al. Benefit of Progressively Increasing Doses during the Initial Treatment with Acitretin in Psoriasis. Dermatologica 1989; 178: 88-92.