Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Paroksetin og svetting



Fråga: En allmenpraktiker har en kvinnelig pasient, f. 1940, som er svært plaget med generell svetting. Hun har tidligere brukt østrogener, men dette har ikke hatt god nok effekt på svetteproblemet. Hun bruker nå følgende medikamenter: Renitec (enalapril), Tenormin (atenolol), Imovane (zopikon) og Seroxat (paroksetin). Hun har forsøkt å seponere Seroxat, og ble da bedre angående svettingen, men hun svetter fortsatt. Er det Seroxat som gir svettingen? Kan de andre preparatene også gi hyperhidrose? Er det andre antidepressiva som gir mindre svetting som bivirkning?

Svar: Hyperhidrose kan være relatert til bl.a. hypertyreose, psykiatriske lidelser, menopause og overvekt. Det kan også være en genetisk disposisjon (primær hyperhidrose). Svettekjertelene har både kolinerg og adrenerg innervasjon og kolinerge/adrenerge stimuli kan føre til økt svette. For en rekke antidepressiva finner man svetting som en hyppig bivirkning (> 1/100). På tross av at enkelte har antikolinerge effekter (tørr munn) så kan de gi denne bivirkningen, og det er mulig at påvirkning av adrenerg transmisjon kan forklare dette. Evt. skyldes hyperhidrose et komplisert samspill mellom sentrale og perifere effekter som involverer både kolinerg og adrenerg transmisjon. Litteraturen er dessverre preget av kasusbeskrivelser uten reeksponering, observasjoner som ikke kan direkte sammenliknes og mangel på kontrollerte, sammenliknende studier. For å komplisere det hele kan enkelte legemidler som er rapportert å forårsake svette også være rapportert som effektive i behandling av svette. Dette peker på at en rekke ikke-legemiddelrelaterte faktorer kan forklare individuelle tilfeller av hyperhidrose. Ved psykisk lidelse kan man tenke seg en rekke autonome mekanismer som kan bidra til økt svetting.

Hyperhidrosis er en velkjent bivirkning av SSRI, og regnes som vanlig (> 1/100) (1). Man har ikke funnet en god farmakologisk forklaring på denne bivirkningen (2), men paroxetin har sterkest antikolinerg virkning av SSRI. Er det forskjeller mellom SSRI? I et sammenliknende studie av antidepressiv effekt fant man at pasienter behandlet med fluvoksamin hadde signifikant lavere incidens av svetting enn pasienter på paroxetin (2,3). En annen studie fant at frekvens av svetting var sammenlignbar med placebo blant 400 pasienter som brukte fluvoksamin (1). Felleskatalogteksten for fluvoksamin angir imidlertid svette som en hyppig bivirkning (> 1/100).

Vegetative bivirkninger som økt svetting finnes også rapportert for TCA generelt (4). Det er mulig at dette kan være et mindre problem med amitriptylin i forhold til nortriptylin (5).

Svetting er også rapportert for beslektede midler som venlafaxin. Tilsvarende for selektive noradrenalinreopptakshemmere som reboxetin, samt MAO-hemmere (6,7).

I produktmonografier for nefazodon, moklobemid, mianserin og mirtazapin var ikke svetting nevnt (7). De to sistnevnte gir ikke så god antidepressiv effekt ved monoterapi.

Svetting nevnes som en mindre hyppig bivirkning av atenolol, det har også vært generelt assosiert med betablokkere selv om det kan være individuelle forskjeller mellom selektive og uselektive (8). Hyperhidrosis nevnes som en sjelden bivirkning av enalapril (9). Vi fant ingen assosiasjon mellom svetting og zopiklon.

Konklusjon
Hyperhidrosis regnes som en vanlig bivirkning av SSRI, inkludert paroksetin. Ved plagsom svetting som man antar er legemiddelindusert er det holdepunkter for å forsøksvis prøve et skifte til andre antidepressiva inne samme gruppe eller en annen.

Referenser:
  1. Drugline database (Sverige) 1995; sp.nr. 11875.
  2. Drugline database (Sverige) 1998; sp.nr. 15956.
  3. Kiev A et al. A double-blind comparison of fluvoxamine and paroxetine in the treatment of depressed outpatients (abstract). J Clin Psychiatry 1997; 58: 146-152.
  4. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2001: 822.
  5. Drugline database (Sverige) 1999; sp.nr. 15920.
  6. Dukes MNG, editor. Meyler`s Side Effects of Drugs 2000; 14th ed.: 39, 64-65.
  7. www.fass.nu.
  8. Dukes MNG, editor. Meyler`s Side Effects of Drugs 2000; 14th ed.: 587.
  9. Drugline database (Sverige) 1999; sp.nr. 17053.