Levomepromazin og bivirkninger
Fråga: En pasient har nytte av en liten dose Nozinan (levomepromazin) 5 mg x 1 for smerter. Pasientens tilstand har nå vart i flere år, og ser ut til å kunne bli varig. Legen er opptatt av spørsmålet om langtidsbivirkninger. Er mulighetene for tardive dyskinesier doseavhengige ? Finnes det en nedre "trygg" dose ved langtidsbruk ?
Svar: Vi har tidligere besvart en liknende henvendelse i 1996, og senere. Konklusjonen i 1996 var at risiko for tardive dyskinesier (TD) muligens øker med økende dose og behandlingstid. En nyere gjennomgang av Odd Lingjærde (2) viser til at den viktigste faktor nok er en ikke nærmere klarlagt predisposisjon, sannsynligvis først og fremst arvelig betinget. I tillegg er det en rekke andre faktorer som har mer eller mindre sikker relasjon til risikoen. Bl.a. nevnes alder over 50 år og kjønn(kvinne).
Når det gjelder behandlingsrelaterte variabler så har det vært vanskelig å finne sikre risikofaktorer. Prospektive studier på dyr har vist at risiko for utvikling av tardive dyskinesier øker med økende dose og behandlingstid, men studier på menneske har vært mer usikre (1). Behandlingsvarighet og total dose viser nok en positiv korrelasjon med frekvens av TD innenfor første behandlingsår eller så, men senere blir det lite sammenheng å finne, hvilket vel kan skyldes at de fleste som får TD får dette i løpet av de første års behandling, og at den individuelle disposisjon overskygger andre risikofaktorer (2). Det er rapportert TD etter kort behandlingstid og med små doser, men dette er sjeldent (1). Nyere forskning har funnet indikasjoner på både farmakokinetiske og farmakodynamiske faktorer som kan forklare utvikling av tardive dyskinesier. Genetiske defekter med hensyn til metabolisme via P 450-systemet (CYP2D6) og reseptorer via dopamin D3 er foreslått (3).
Selv om de fleste ikke har funnet noen sikker forskjell mellom høydose- og lavdose-antipsykotika med hensyn til risiko for TD, er det enkelte holdepunkter for en lavere risiko ved bruk av høydose-antipsykotika. I Norsk legemiddelhåndbok nevnes lavdose, depotpreparat som hyppigste årsak (4).
Basert på det overstående så foreligger ikke en dokumentert, klar relasjon mellom dose nevroleptika og TD, og dette skyldes at det er visse pasienter som er disponert for disse bivirkningene. Det er muligens ingen trygg nedre grense mht. dose ved langtidsbehandling av disse pasientene.
Nozinan (levomepromazin) er et høydosenevroleptikum, og i dette tilfellet brukes det i klart lavere dose enn ved psykiatriske tilstander. I tillegg har pasienten nytte av behandlingen, og avgjørelse om fortsatt bruk av legemiddelet må ta hensyn til dette.
Referenser:- RELIS database 1996; sp.nr. 185, RELIS Vest.
- Lingjærde O. Psykofarmaka. Høyskoleforlaget AS 2001; 4.utg.: 127-132.
- RELIS database 1998; sp.nr. 710, RELIS Vest.
- Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2001: 213.