Folat, B12 og cancer
Fråga: Folattilskudd er blitt mer aktuelt, særlig hos eldre mennesker. Disse har også høyere risiko for å få eller å ha gjennomgått malign sykdom. Det er også en rekke pasienter som har grenseverdier for kobalamin, forhøyet homocystein og/eller metylmalonsyre (MMA). Disse pasientene får gjerne tilskudd av folat/vitamin B12. De fleste av disse pasientene har ikke anemi og de har mer eller mindre sikre nevrologiske fenomener, begynnende demens eller mulig depresjon. Er det risiko for at en latent malign lidelse kan få ny vekst ved folattilskudd? Hvordan kan man vite at man ikke skader pasientene med tilskudd? Fra en allmenpraktiker.
Svar: Sammenhengen mellom folat og cancer ble oppdaget i forbindelse med behandling av barn med akutt lymfatisk leukemi hos barn på 1950-tallet. Man prøvde da å behandle anemitendensen hos disse barna med folinsyretilskudd i høye doser. Folinsyren var da nettopp blitt oppdaget og man trodde at det var et godt adjuvans ved behandling av anemi generelt. Det tok ikke lang tid før man oppdaget at disse barn hadde kortere overlevelse sammenlignet med ALL-barn som ikke fikk folattilskudd (1).
De folatdoser som gis etter norsk behandlingstradisjon er beskjedne sammenlignet med andre land. Tablettstørrelsen har nettopp blitt økt fra 0,1 til 0,4 mg til gravide kvinner. I Sverige er den laveste tablettstyrken for folinsyre 5 mg. Faren for at man framskynder tumorutviklingen ved folinsyretilskudd i Norge synes derfor å være liten om man holder seg til de her brukte lave dosene, som ligger tett opp til anbefalinger av daglig inntak (RDA-verdiene 0.2-0.3 mg). Utgangspunkt for vitamintilskudd bør være begrunnet mistanke om vitaminmangel, eller tilstedeværelse av predisponerende sykdommer/medikamentbruk som kan føre til folatmangel, eller økt behov, f. eks. ved psoriasis, reumatoid artritt og hemolytisk anemi. Utgangspunktet bør ikke være "laboratorieverdikosmetikk" per se, dvs. høye homocystein (Hcy) verdier (1).
Har man begrunnet mistanke hos eldre, f.eks. at deres kosthold er ensidig og inadekvat og man har liten tro på at man kan endre deres kostholdsvaner, så bør man overveie regelmessig ekstra vitamintilskudd med doser som ligger tett opp til RDA-verdier. Sannsynligvis vil det være langt mer betydningsfylt å overbevise pasienten om ikke å utsette seg for promotor-nokser, som f.eks. røyking (1).
Konklusjon:
Om man gir vitaminprofylakse til eldre i fornuftige doser, skulle det være liten fare for at man skader pasienten, særlig om man starter behandlingen tidsnok. Har man derimot kunnskap om at pasienten allerede har utviklet cancersykdom, så bør man ikke anbefale høye folatdoser, som vesentlig overskrider anbefalt inntak.
- Pers.medd., Førsteamanuensis, Institutt for farmakologi, UiB 05.02.03.