

Karnitinmangel utløst av behandling med Selexid
Fråga: Pasient med vekt på vel 20 kg med spinal muskeldystrofi og svekket respirasjonsfunskjon fikk over flere måneder behandling med Selexid (mecillinam/pivmecillinam) i voksne doser. Han har fått påvist karnitinmangel i blodprøve etter at mistanken var reist klinisk. Lege ønsker mer informasjon om årsakssammenheng, diagnostikk, behandling (doser, tid, oppfølging, sikkerhet) og tilgjengeligheten av behandling med karnitin.
Svar: RELIS Nord Norge har tidligere utredet spørsmål om Selexid-utløst karnitinmangel, utredningen ble sendt spørsmålsstiller (1). Her beskrives mekanismen for hvordan karnitinmangel oppstår etter behandling med Selexid (mecillinam/pivmecillinam), det gis informasjon om preparat med karnitin for behandling av visse mangeltilstander og tilgjengelighet av disse preparatene. Det refereres også til studier hvor man undersøkt hvor mye karnitinkonsentrasjonen synker etter behandling med Selexid, og hvor lang tid etter seponering av Selexid man kan forvente stigning av karnitinnivå og dermed bedring i symptomer. En av disse studiene (2) beskriver at det tar lang tid før kroppen bygget opp lageret av karnitin etter et mangeltilstand. Pasientene i denne studien ble ikke behandlet med karnitin etter seponering av antibiotika, og det tok da mellom 6-12 måneder før karnitinnivået i kroppen var normalisert. Forbedring av symptomer skjedde imidlertid relativt raskt etter seponering, ved en serumkarnitinkonsentrasjon på ca. 20 mikromol/l.
I Martindale finnes informasjon om bl.a. bruk av levokarnitin og litt om bivirkninger (3). Et utdrag ble sendt spørsmålsstiller. Det er omdiskutert om karnitinsupplement har effekt hos pasienter med sekundær karnitinmangel, f.eks utløst av legemiddelbehandling (3).
Vi finner lite informasjon om sikkerhet ved karnitinbehandling. I en studie (som vi kun har fått tak på abstract til) er det beskrevet at langtidsbehandling (over 3 år) med levokarnitin-tilskudd var assosiert med høyere serumkonsentrasjoner av total protein og albumin sammenlignet med kontrollgruppen (4). Disse effektene var imidlertid ikke assosierte med økning i kroppsfett og/eller i total kroppsvæskevolum. I nevnte studie inngikk pasienter som fått karnitinmangel grunnet dialyse. Ved legemiddelindusert karnitinmangel vil som tidligere beskrevet karnitinnivået langsomt normalisere seg når legemidlet er seponert, slik at hvis en velger å behandle mangelsymptomer vil det kun være behov for karnitintilskudd i en kortere periode.
I det aktuelle tilfelle dreier det seg om en pasient med komplisert sykdomsbilde. Pasientens muskeldystrofi kan gjøre det vanskeligere å utnytte karnitin i musklene. Eventuell behandling med karnitintilskudd må imidlertid basere seg på mangelsymptomer av karnitin samt måling av karnitinnivå. Det har vist seg at legemiddelindusert karnitinmangel gav en reduksjon av serumkonsentrasjon med ca. 90%, mens karnitinnivået i muskel bare ble redusert til knapt halve mengden (5). Dette indikerer at måling av karnitinnivå i muskel vil være å foretrekke for å finne klinisk relevans av karnitinmangel.
Referenser:- RELIS database 1999; sp.nr. 40, RELIS Nord-Norge.
- Diep ØN et al. Langsam gjenoppbygging av karnitinnivå etter langtidsbehandling med pivampicillin/pivmellicinam. Tidsskr Nor Lægeforen 1994; 114(14): 1614-6.
- Parfitt K, editor. Martindale: The Complete Drug Reference. Levocarnitine. Electronic version, MICROMEDEX Vol. 116 expires 6/2003.
- Trovato GM et al. Body composition and long-term levo-carnitine supplementation. (Abstract). Clin Ter 1998; 149(3): 209-14.
- Abrahamsson K et al. Pivalic acid-induced carnitine deficiency and physical exercise in humans. (Abstract). Metabolism 1996; 45(12): 1501-7.
