Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Antidiabetika og leverpåvirkning



Fråga: Kvinnelig pasient, 60 år, har tidligere reagert på visse legemidler. Hun har fått lungefibrose av Furadantin (nitrofurantoin) og intrahepatisk gallestase etter bruk av Abboticin (erytromycin, vurdert som sannsynlig årsakssammenheng). Selv har hun oppgitt sulfallergi og utslett av penicillin. Hun bruker nå Paralgin forte (kodein + paracetamol), Cipramil (citalopram) og Zantac (ranitidin) uten problemer. Hun har nylig fått påvist diabetes type 2 og hennes lege ønsker informasjon om hvilke antidiabetika som kan gi leverpåvirkning, med tanke på hennes problemer med leveren.

Svar: Det er publisert flere rapporter om forhøyede leverenzymer og levertoksisitet i forbindelse med bruk av sulfonylureapreparater (1). Den aktuelle pasient har sulfaallergi og det finnes dermed en teoretisk risiko for kryssallergi med sulfapreparater. Slike kryssallergier er imidlertid dårlig dokumentert i litteraturen, og det går ikke å forutsi om denne pasient vil reagere på sulfonylureapreparater (2).

Biguanidderivatet metformin ser ut til å ha mindre tendens til leverpåvirkning. Det er ikke publisert rapporter om leverskader i forbindelse med bruk av metformin (1).

For akarbose finner vi at det i enkelttilfeller er funnet asymptomatisk økning av leverenzymer i forbindelse med bruk av dette preparat (3).

For tiazolidindionene (rosiglitazon, pioglitazon) er det rapportert tilfeller av hepatocellulær dysfunksjon (4-5). Det første glitazonet som kom på markedet, troglitazon, ble trukket tilbake kun kort tid etter markedsføring i 1997 pga alvorlige leverbivirkninger (4).

Også for repaglinid og nateglinid er milde og forbigående økninger av leverenzymer omtalt som sjeldne/svært sjeldne bivirkninger (6-7).

Det har vært rapportert tilfeller av leverpåvirkning etter bruk av insulin. Mange av disse tilfellene var imidlertid assosierte med diabetisk ketoacidose og fettlever slik at det ser ut til at utløsende faktorer for leverskade snarere er disse tilstandene hos pasienten enn bruk av insulin. Det finnes imidlertid noen tilfeller hvor det ser ut til at insulin alene er årsak til leverskade, men kontaminasjon av insulinpreparatet kan ha vært utløsende faktor (8).

Konklusjon
Risikoen for leverskade synes å være minst for metformin sammenlignet med de andre antidiabetika. Leverpåvirkning regnes som en sjelden bivirkning av øvrige perorale antidiabetika. Enkelte tilfeller har vært rapportert for insulin, men med usikker årsakssammenheng.




Referenser:
  1. Drugline database (Sverige) 1990; spm.nr. 08143
  2. RELIS database 2003; sp.nr. 2411, RELIS Vest.
  3. Statens legemiddelverk. Glucobay (SPC). http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (18.06.2003).
  4. RELIS database 2002; sp.nr. 192, RELIS Øst.
  5. Statens legemiddelverk. Actos (SPC). http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (18.06.2003).
  6. Statens legemiddelverk. Prandin (SPC). http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (18.06.2003).
  7. Statens legemiddelverk. Starlix (SPC). http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (18.06.2003).
  8. Tawata M et al. A type 2 diabetic patient with liver dysfunction due to human insulin. Diabetes Res Clin Pract 2000; 49: 17-21.