Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Vitamin K og benskjørhet



Fråga: Et apotek har fått inn et nytt produkt: Kombinasjonspreparat med kalsium, D-vitamin og K-vitamin, som i følge produsenten (Weifa) skal gjennom vitamin K- komponenten gi bedre effekt på oppbygging av skjelettet. Stemmer dette? Hva med uheldige effekter av K-vitamin?

Svar: Vitamin K finnes i to hovedformer: fyllokinon (vitamin K1) og menakinon (vitamin K2). Fyllokinon dannes i grønne planter, mens menakinonene produseres av bakterier i tykktarmen og finnes også i enkelte matsorter. Hovedkilden for vitamin K antas å være fyllokinon, som muligens utgjør over 80% av vitamin K-mengden i kosten. Grønnsaker som spinat, kål, salat og brokkoli har høyt innhold av K-vitamin (1). Vitaminet tas opp i tarmen med kostfett og transporteres med lipoproteiner. Opptaket øker med økende fettmengde i måltidet. Vitaminet er fettløselig, men virker nesten som et vannløselig vitamin med hensyn til at det ikke kan lagres i kroppen og at metabolittene utskilles i urin (2).

Det er velkjent at kalsium og D-vitamin er viktige komponenter for beinbygningen. Vitamin D virker på tarmceller for å øke absorpsjonen av kalsium fra kosten og på beinceller for å mobilisere kalsiumlagre når serumnivående er lave. Vitamin K spiller en viktig rolle i gamma-karboksylering av beinspesifikke proteiner, hovedsakelig osteokalsin (3). Det er et samspill mellom kalsium, vitamin D og vitamin K. Vitamin D regulerer genlesingen av de proteiner som vitamin K så gir kalsiumbindende egenskaper (2).

Det er vist at kvinner med mange beinbrudd har lavere vitamin K1- innhold i blodet og at store doser av vitamin K1 gir mer beindanning og mindre beinnedbrytning. Dette er også sett hos eldre menn. En gjennomgang av 9 observasjons- og 7 intervensjonsstudier viste at et vitamin K- inntak langt høyere enn dagens anbefalinger kan bedre biokjemiske markører for beindanning og beintetthet. I intervensjonsstudiene var det brukt doser fra 450µg til 45 mg per dag (4). Det er altså funnet positive resultater i studier med vitamin K og effekter på skjelettet. Vi finner ikke studier hvor man undersøkt kombinasjonen av kalsium, vitamin D og vitamin K i behandling av beinskjørhet. I flere kilder konkluderes det med at det er behov for flere studier med tilskudd av vitamin K før man kan fastslå effekt og klinisk relevans av vitamin K og dets påvirkning på beinbygning (2-5).

Weifas nye preparat med kalsium, vitamin D og K regnes som kosttilskudd, og ikke som legemiddel (6). I følge forskriften skal mengden av vitamin K i vitamintilskudd være mellom minimalt 25µg og maksimalt 200µg (7). Anbefalt dose av Weifas preparat er 50µg x2-4, dvs maksimalgrensen overholdes. Det er anbefalt at voksne individer bør ha et daglig inntak på omkring 1µg vitamin K per kilo kroppsvekt. Selv når store mengder vitamin K tas inn over lang periode er ikke vitamin K- intoksikasjoner observert (8).

Warfarin virker som vitamin K-antagonist og kan følgelig motvirkes ved tilførsel av vitamin K (1). På pakningen av Weifas kombinasjonspreparat med kalsium, D- og K-vitamin er det oppgitt en advarsel mot samtidig bruk av warfarin (Marevan). Apotekspersonalet oppfordres i tillegg å spørre om pasienten bruker andre blodfortynnende midler (6).

Konklusjon
Gjennom samspill med kalsium og vitamin D har vitamin K en positiv effekt på faktorer som påvirker beinbygning. Sannsynligvis må man bruke høye doser for å oppnå optimal effekt. Klinisk dokumentasjon er enda for begrenset for å kunne bestemme nytten av K-vitamintilskudd til pasienter med beinskjørhet. Samtidig bruk av vitamin K og warfarin skal unngås.

Referenser:
  1. Referanser
  2. Melien Ø et al. Vitamin K i matvarer og effekt av warfarin. Tidskr Nor Lægeforen 2003; 123(13-14): 1862-3.
  3. Askim M. Vitamin K i norsk kosthold og beinskjørhet. Tidskr Nor Lægeforen 2001; 121(22): 2614-6.
  4. Eastell R, Lambert H. Diet and healthy bones. Calcif Tissue Int 2002; 70: 400-4.
  5. Weber P. Management of osteoporosis: is there a role for vitamin K? Int J Vitam Nutr Res 1997; 67(5): 350-6.
  6. Meunier PJ. Calcium, vitamin D and vitamin K in the prevention of fractures due to osteoporosis. Osteoporos Int 1999; suppl.2: S48-52.
  7. Nesse K. Weifa. Pers. medd. (18.09.2003).
  8. Forskrift om produksjon og frambud m.v. av vitamin- og mineraltilskudd. FOR 1986-09-25 nr 1918. www.lovdata.no (19.09.2003).
  9. Bjørneboe GEA et al, redaktører. Mat og medisin 1999; 4. utg.: 276.