Brom
Fråga: En fysioterapeut har hørt at brompreparater tidligere ble brukt som beroligende middel og sovemedisin. Hvordan virket dette? Hvilke bivirkninger hadde denne type medisin? Vites det noe om påvirkning av foster?
Svar: Natrium eller kaliumbromid ble tidligere brukte som sedativum og antiepileptika. Det ble etter hvert erstattet av bedre legemidler med mindre bivirkninger. Effekten av brom er interferens med klor i ekstracellulærvæsken med hyperpolarisering av celler som resultat. Dette gir en generell dempning av excitabelt vev (nerveceller) som hjerne som forklarer den antiepileptiske og sedative effekten (1,2).
Brom i kroppen har en halveringstid på 12 dager, og akkumulering ved gjentatt dosering og misbruk har ført til en tilstand som kalles bromisme: Symptomene inkluderte kvalme og oppkast, taleforstyrrelser, hukommelsesproblemer, sløvhet, irritabilitet, ataksi, tremor, hallusinasjoner, mani, delirium, psykoser, stupor, koma, og andre manifestasjoner av dempende effekt på CNS. Hudutslett av ulike typer kunne forekomme og toksisk epidermal nekrolyse har vært rapportert. Død etter akutt forgiftning synes å være sjelden, siden inntak av store doser medfører oppkast (1,2).
Det har vært rapporter om neonatal bromide intoksikasjon og vekstforstyrrelser assosiert med inntak av brom i svangerskap. Symptomer på bromide intoksikasjon har også vært rapportert hos diende barn hvis mødre tok brom. De mest alvorlige rapportene har vært assosiert med kronisk inntak i større doser. Når det gjelder mindre inntak så er ikke litteraturen klar mht. teratogene effekter. I dag brukes brom som antiepileptika til kjæledyr, og det er svært lite å finne mht. menneske (1,2).
Referenser:- MICROMEDEX(R) Healthcare Series Vol. 120 expires 6/2004.
- Drugline database (Sverige).