Antikonsepsjonsmidler og fertilitet etter seponering
Fråga: Pasienter med oligomenorre som starter med p-piller opplever ofte vansker med å bli gravide etter seponering. Er det noen antikonsepsjonsmidler som er mer gunstige å bruke til denne pasientgruppen, dvs som gir mindre problemer med redusert fertilitet etter seponering? Henvendelse fra allmennlege.
Svar: De hormonelle antikonsepsjonsmidler som finnes på markedet i Norge per i dag er: p-piller (østrogen og gestagen), minipiller (kun gestagen), depotinjeksjon (gestagen), hormonspiral (gestagen), implantat (gestagen), p-plaster (østrogen og gestagen) og vaginalring (østrogen og gestagen) (1).
En nylig publisert studie har undersøkt effekten på fertilitet etter seponering av antikonsepsjonsmidler (2). I studien inngikk 2269 kvinner som hadde seponert antikonsepsjonsmidler og senere blitt gravide. Tid til graviditet (TTP) etter seponering ble brukt som mål på fertilitetsreduksjon. 6 måneder etter seponering hadde 64,3% av alle kvinnene blitt gravide, og etter 1 år hadde andelen gravide økt til 78,4%. Kvinnene i studien hadde brukt ulike antikonsepsjonsmidler. 40,7% hadde brukt p-piller, 18,7% kondom, 4,6% minipiller, 3,0% depotinjeksjon, 0,2% implantat, 3,1% spiral og 0,7% hormonspiral. Etter å ha justert for potensielle "confoundere" var TTP for respektive gruppe: kondom 3,9 måneder, p-piller 7,7 måneder, minipille 6,2, spiral 8,4, hormonspiral 1,4 (NB- lite antall kvinner), injeksjon 15,0, implantat 10,6 og bruk av mer enn én prevensjonsmetode 7,1 måneder. De som hadde brukt p-piller og injeksjon i lengst tid var også de som hadde lengst TTP. Graviditetsfrekvensen 6 måneder etter seponering var 70,1% blant de som hadde brukt p-piller. Tilsvarende tall for bruk av øvrige antikonsepsjonsmidler var 81,5% for kondombrukere, 73,7% for de som brukt mini-pille, 76,8% for de som brukt spiral, 27,4% for injeksjonspreparat og 25% for de som brukt implantat. Etter ett år hadde andelen gravide økt i alle gruppene (2).
Tidligere menstruasjonsforstyrrelse påvirket fruktbarheten etter bruk av p-piller og injeksjon, men ikke etter bruk av andre antikonsepsjonsmidler. TTP etter bruk av p-piller og depotinjeksjon økte med 2 respektive 3 ganger hos de med menstruasjonsforstyrrelser. I andre studier har man også funnet at kvinner med menstruasjonsforstyrrelser kan få større problemer med redusert fertilitet etter å ha brukt p-piller sammenlignet med kvinner som har normal menstruasjon (2).
Forfatterne av studien (2) refererer til tidligere studier med eldre typer hormonelle antikonsepsjonsmidler og konkluderer med at de i hovedsak har funnet lignende resultater som tidligere. Forfatternes hovedkonklusjon fra studien er at antikonsepsjonsmetoder som gir suppresjon av ovulasjonen, som p-piller og injeksjonspreparater, kan gi midlertidig redusert fertilitet etter seponering, spesielt hos kvinner som allerede har redusert ovulasjonsfunksjon. Hos disse kvinnene kan andre metoder, som f.eks minipille være et godt alternativ som ikke gir en signifikant påvirkning på senere fertilitet (2).
Vi har ikke funnet holdepunkter for at det forekommer forskjeller mellom ulike p-piller med hensyn til fertilitet etter seponering.
P-plaster og vaginalring er relativt nye på markedet og vi har ikke funnet studier som sammenligner fertilitetspåvirkning av disse preparatene med øvrige antikonsepsjonsmidler.
Konklusjon
Alle hormonelle antikonsepsjonsmidler kan føre til midlertidig redusert fertilitet etter seponering. Kvinner med menstruasjonsforstyrrelser bør unngå å bruke p-piller og depotinjeksjoner som fører til størst påvirkning på fertiliteten. Minipiller kan være et godt alternativ til disse kvinnene.
- Felleskatalog 2004: 37c.
- Hassan MAM, Killick SR. Is previous use of hormonal contraception assocoated with a detrimental effect on subsequent fecundity? Hum Reprod 2004; 19 (2): 244-51.