Skadelige effekter av bensinsniffing
Fråga: 23 år gammel mann sniffer bensin. I forbindelse med Sosialkontorets håndtering av mannens sak ønskes opplysninger om skadelige effekter ved bensinsniffing. Både akutte effekter og langtidseffekter. Fra et sosialkontor.
Svar: Ved «sniffing» forstås i dag vanligvis innånding av forskjellige flyktige organiske stoffer (flyktige hydrokarboner), som har det til felles at de kan fremkalle en viss form for lystfølelse og rus.
Virkninger av sniffing generelt: Korttidsvirkninger: Som ved bruk av andre stoffer, er virkningen avhengig av brukerens tidligere erfaringer, omstendighetene som stoffet tas inn i, type stoff og om det samtidig brukes alkohol eller narkotiske stoffer.
Stoffene kommer inn i blodstrømmen direkte fra lungene og fordeles raskt utover i kroppens organer. De fleste hydrokarboner som finnes i løsemidlene er fettoppløselige og blir derfor raskt absorbert i sentralnervesystemet. Det gir forandringer i mange kroppsfunksjoner, som langsommere åndedrett og pulsfrekvens. Avhengig av dosen kan sniffestoffer påvises i blod- eller luftprøver opptil et døgn etter inntak, og lukten av løsemidler kan kjennes på pusten i flere timer.
Selve rusen ligner stort sett alkoholrus. Noen får en følelse av oppstemt lystighet, og blir pratsomme med livlige fantasier. Kvalme, økt spyttsekresjon, nysing, hosting, dårlig koordinasjon av musklene, nedsatte reflekser og sterkere sensitivitet for lys forekommer ofte. Dyp inhalasjon av sniffemidler gjentatte ganger over en kort periode kan føre til tap av selvkontroll, hallusinasjoner, bevissthetstap og krampeanfall. Risikoen for plutselig død er da relativt stor. Døden inntrer først og fremst ved hjertearytmier, surstoffmangel og kvelning. I tillegg kommer ulykker og skader forårsaket av nedsatt vurderingsevne under rusen.
Langtidsvirkninger: Fysiske langtidsvirkninger av sniffing inkluderer blekhet, tørste, vekttap, neseblødning, blodskutte øyne og sår i munn og nese. Noen løsemidler kan gi redusert blodcelleproduksjon i benmargen, mens andre nedsetter lever- og nyrefunksjon. De fleste virkninger forsvinner når sniffingen opphører, men særlig trikloretan kan gi varige lever- og nyreskader. Samtidig bruk av alkohol vil forverre tilstanden. Av kroniske symptomer er hodepine, tretthet, deprimert stemningsleie, aggressivitet og forfølgelsesforestillinger vanlige. Symptomer i form av synshallusinasjoner og nedsatt bevissthet kan ofte påvises. Langtidsbruk kan føre til svinn av hjernesubstans. Symptomer på hjerneskade omfatter betydelige psykiske forstyrrelser, problemer med muskelkoordinasjonen og skjelvinger. Bensinsniffing kan dessuten medføre atferdsendringer som følge av blyforgiftning (1).
Bensin: De aromatiske hydrokarboner som finnes i bensin er benzen, n-hexan, toluen og xylen. I tillegg inneholder blyholdig bensin tetraetylbly. Disse er lipofile og absorberes raskt. Den aromatiske komponenten varierer fra 30% for blyholdig bensin til 70% for blyfri bensin. Av en inhalert dose utåndes en liten mengde uforandret i luften og resten omdannes til hydrofile metabolitter før de utskilles i urin. Halveringstiden varierer fra 7.5 timer for toluen til 9-24 timer for benzen.
Nevrologiske og atferdsmessige konsekvenser av bensinsniffing er diskutert i en artikkel (2). I følge artikkelen er assosiasjon av andelen flyktige aromatiske hydrokarboner og blykomponenten i bensin med nevrotoksisitet uklar, men både blytoksisitet og eksponering for flyktige hydrokarboner har uavhengig av hverandre vært assosiert med syndromer som for eksempel celebellar ataksi, encefalopati og plutselig død. Psykotiske symptomer er mindre hyppige ved sniffing av blyfri bensin sammenlignet med blyholdig bensin.
Akutte virkninger ved bensinsniffing: De akutte effekter ved bensinsniffing inkluderer eufori, slapphet, døsighet, økt libido, aggresjon, sultfølelse og ataksi. Det er observert forstyrret tale, gangeforstyrrelse, impulsivitet og ukontrollert atferd som ligner på de ved alkoholintoksisitet. Disse effektene kan forekomme innen 3-5 minutter og vare opptil 5-6 timer. Høyere doser kan utløse hallusinasjoner, delirium, bevissthetstap, krampeanfall og koma. Antall individer som er døde av akutt intoksikasjon ved bensinsniffing er få, og de fleste som døde hadde sniffet andre stoffer samtidig.
Alvorlig encefalopati kan forekomme i forbindelse med akutt intoksikasjon ved bensinsniffing, enten med eller uten historie om kronisk eksponering for stoffet. Det vil si det er mulig at en person som første gang sniffer bensin, får en encefalopati, men vanligvis forekommer encefalopatiske forandringer ved langtidsbruk.
Langtidseffekter ved bensinsniffing i sentralnevesystemet: Disse effektene er ikke helt kjent fordi de fleste studier som er gjort gjelder akutte intoksikasjoner.
Bensinsniffing påvirker rettferdighetssansen hos ungdommer spesielt når det gjelder hærverk, vold, tyveri, overgrep og ukontrollert seksualatferd. Det er ofte vanskelig å vite om at de psykotiske symptomer som for eksempel hallusinasjoner og vrangforestillinger skyldes en akutt eller kronisk effekt av bensin. Kronisk bensinsniffing har vært assosiert med degenerative forandringer i sentralnervesysytemet (hjernestammen, cerebellum og celebral korteks). Kronisk misbruk av flyktige hydrokarboner kan føre til kognitive forstyrrelser inkludert apati, konsentrasjonsvansker, hukommelsestap, visual spatial dysfunksjon (forståelse av syns-stimuli) og vanskeligheter med komplekse språkmaterialer. Kognitive problemer har vært reversible ved seponering hos kronisk misbrukere av flyktige hydrokarboner, men når først ataksi forekommer er det mest sannsynlig at irreversible kognitive forandringer har allerede inntruffet (2).
Inhalasjon av bensin eller lim kan føre til hypoplastisk/aplastisk anemi. En allergisk reaksjon er en mulig mekanisme for legemiddel-indusert aplastisk anemi. Kromosomforandringer er sjeldent rapportert (3).
Referenser:- Sosial- og helsedirektoratet; avdeling for rusmidler. Sniffestoffer. http://www.rusdir.no
- Cairney S, Maruff P, Burns C, Currie B. The neurobehavioural consequences of petrol (gasoline) sniffing. Neuroscience and Behavioural Reviews 2002; 26: 81-89.
- Girdwood RH. Drug-induced anaemias. Drugs 1976; 11(5): 394-404.