Frågedatum: 2004-12-09

RELIS database 2004; id.nr. 3032, RELIS Vest

Organisk psykose og antipsykotikum

Fråga: Kvinne 20 år. Systemisk lupus erythematosus (SLE). Veier 33 kg. Får sondeernæring. Bruker Prednisolon (prednisolon), Plaquenil (hydroksyklorokin), Optinate Septum (risedronat), Solu-Medrol (metylprednisolon), Sendoxan (cyklofosfamid). Pga fluktuerende psykose (siden medio november), som man mener er organisk betinget er det startet med Seroquel (kvetiapin) 150 mg x 2 (dosen er under opptrapping) med foreløpig begrenset effekt. Dette preparatet er valgt pga mindre fare for ekstrapyramidale bivirkninger enn ved bruk av tradisjonelle lavdose antipsykotika. Foreligger det preferanser for med tanke på hvilket antipsykotikum som er valgt for neuropsykiatrisk SLE. Fra en lege ved et regionssykehus.

Svar: Legemidler som brukes for behandling av SLE kan utløse bivirkninger som ligner på symptomer til sentralnervøs lupus. Antimalariamidler i høye doser kan utløse psykose. Kortikosteroidbehandling har vært assosiert med agitasjon, konfusjon, humørsvinginger, psykose, depresjon og i høyere doser krampeanfall (1).

Ved søk i våre tilgjengelige databaser finner man ikke artikler om hvilket antipsykotikum som er valgt for behandling av organisk psykose, og den generelle oppfatningen er at behandlingen rettes mot den grunnliggende årsaken/sykdommen som har utløst organisk psykose. Allikevel finnes det sporadiske artikler/rapporter om behandling av neuropsykiatrisk SLE eller psykoser som er relatert til visse medisinske tilstander. En systematisk review som vurderer effektivitet og trygghet ved bruk av cyklofosfamid versus metylprednisolon i behandling av neuropsykiatrisk SLE, konkluderer med at det ikke finnes noen randomiserte og kontrollerte studier som dokumenterer bedre effektivitet og tryghet ved cyklofosfamidbehandling sammenlignet med metylprednisolonbehandling hos slike pasienter (2).

En artikkel rapporterer en 23 år gammel kvinnelig pasient med SLE som utviklet en alvorlig psykose i forløpet. Hun responderte ikke på steroider men fikk god effekt av høydose intravenøs immunglobulin (IVIG) på sine mentale symptomer. I løpet ev en 18 måneders oppfølging ble det ikke observert psykiatriske symptomer hos pasienten. Artikkelen anbefaler at IVIG kan være effektiv i behandling av lupus cerebritt spesielt ved alvorlige komplikasjoner og når andre behandlingsmetoder har vært ineffektive (3). En annen artikkel som handler om diagnoserettet behandling av neuropsykiatrisk SLE, presiserer at avgjørelse om behandling av denne tilstanden er avhengig av den eksakte diagnosen/årsaken, og når det gjelder psykose, delirium og transvers myelopati er behandling med høy dose glukokortikoider med eller uten cyklofosfamid aktuelt uansett om det er antydninger til systemisk sykdomsaktivitet eller ikke (4). En artikkel beskriver effektiv behandling av alvorlig neuropsykiatrisk SLE hos 7 barn med intravenøs metylprednisolon i kombinasjon med intravenøs cyklofosfamid (5).

For øvrig finnes det en del artikler som beskriver forbedring av psykiatriske symptomer (indusert av visse medisinske tilstander) ved hjelp av neuroleptika. En artikkel rapporterer et tilfelle av SLE som presenterte seg for første gang med en manisk episode (tidligere depressive episoder) og ble vellyket behandlet med prednisolon og klorpromazin (selv om pasienten fikk antikolinerge bivirkninger etter langtids behandling). Litium ble ikke valgt pga at medikamentet tolereres dårligere hos pasienter med mani sekundær til generelle medisinske tilstander (6). En annen studie som brukte haloperidol eller tioridazon hos 13 menn med HIV-indusert psykose, anbefaler neuroleptika for behandling av HIV-assosiert psykose (7). En artikkel som studerer effektivitet av karbamazepin versus haloperidol i behandling av inhalasjon-indusert psykose hos 40 menn, konkluderer med at karbamazepin har sammenlignbar effektivitet med haloperidol, men mindre bivirkninger enn det i behandling av inhalasjon-indusert psykose (8). En artikkel beskriver vellykket behandling av organisk psykose og alvorlig depresjon med ECT hos en pasient med Huntingtonssykdom som ikke responderte på neuroleptika og måtte seponere antidepressiva pga symptomatisk ortostatisk hypotensjon (9).

Konklusjon
Behandling av neuropsykiatrisk SLE har vært rettet mot systematisk behandling av den grunnliggende sykdommen/årsaken til sentralnervøse symptomer. Flere artikler beskriver vellykket behandling av tilstanden med de konvensjonelle behandlingsmetoder for SLE som f. eks. kortikosteroider, cyklofosfamid og immungluboliner. Neuroleptika, karbamazepin og ECT har i enkelte tilfeller vært beskrevet som effektive behandlingsalternativer i denne sammenheng, men vi finner ikke studier om sammenligning av forskjellige typer neuroleptika.

1. Daniel J. Wallace, M.D, FACP, FACR. Clinical Professor of Medicine. Cedars Sinai Medical Center/ULLA School of medicine Los Angeles, CA. http://www.Lupus.org/education/brochres/systemic.html
2. Trevisani VFM et al. Cyclophosphamide versus methylprednisolone for treating neuropsychiatric involvment in systemic lupus erythematosus (Cochrane Review). From The Cochrane Library, Issue 4, 2004.
3. Tomer Y, Shoenfeld Y. Successful treatment of psychosis secondary to SLE with high dose intravenous immunoglodulin. Clin Exp Rheumatol 1992 Jul-Aug; 10(4): 391-3.
4. Navarrete MG, Brey RL. Neuropsychiatric Systemic Lupus Erythematosus. Curr Treat Options Neurol. 2000 Sep; 2(5): 473-485.
5. Baca V et al. Favorable response to intravenous methylprednisolone and cyclophosphamide in children with severe neuropsychiatric lupus. J Rheumatol. 1999 Feb; 26(2): 432-9.
6. Khan S, Haddad P, Montague L, Summerton C. Systemic lupus erythematosus presenting as mania. Acta Psychiatr Scand 2000; 101: 406-408.
7. Sewell DD et al. Neuroleptic treatment of HIV-associated psychosis. HNRC group. Neuropsychopharmacology. 1994 Jul; 10(4): 223-9.
8. Carlos A et al. Treatment of Inhalant-Induced Psychotic Disorder With Carbamazepine Versus Haloperidol. Psychiatr Serv 49: 812-815, June 1998. American Psychiatric Association.
9. Evans DL, Pedersen CA, Tancer ME. ECT in the Treatment of Organic Psychosis in Huntington`s Disease. Convuls Ther 1987; 3(2): 145-150.