Bivirkning av Prednisolon og/eller Sendoxan
Fråga: En pasient med Wegeners granulomatose opplever økende grad av svimmelhet og "ørhet" for hver puls med Sendoxan (cyklofosfamid) og Prednisolon (prednisolon). Han er nå kommet til 8. puls av 13 og skal etter 8. puls gå over fra puls hver 2.uke til hver 3.uke. Doser per puls: Sendoxan 1200 mg og prednisolon 50 mg daglig i 3 dager. I tillegg følges følgende regime for prednisolon: 0,5 mg/kg (pas.vekt: ca. 75 kg) reduseres med 2,5 mg v/hver puls til 10 mg, deretter med 1,25 mg v/hver puls til 0-7,5 mg etter 6 måneder. Ved hver puls gis også uromitexan og ondansetron. Kan den økende grad av svimmelhet og ørhet tilskrives noen av legemidlene han får? Fra en farmasøyt.
Svar: Wegeners granulomatose er en primær systemisk vaskulitt, med betennelse og vaskulitt som oftest starter i øvre og nedre luftveier. Blant symptomene ved Wegeners granulomatose oppgis utilpasshet, ubehag (malaise) og at etter noen måneder kan svakhet utvikles og kraftig redusere fysisk aktivitet (1).
Sendoxan (cyklofosfamid) brukes som immunsuppresiv behandling ved Wegeners granulomatose. Svimmelhet er beskrevet som en sjelden bivirkning av Sendoxan (2a). Sendoxan brukes i hovedsak i kombinasjonsbehandling og rapporter om bivirkninger er av den grunn vanskelige å tilskrive Sendoxan alene.
I preparatomtalen for Prednisolon nevnes ikke symptomer som svimmelhet eller ørhet (2b). I forbindelse med prednisolonbehandling, spesielt i høye doser og over lang tid, kan imidlertid binyrebarksuppresjon forekomme. Symptomer på dette er blant annet tiltagende trettbarhet og hypotensjon samt irritabilitet og andre psykiske forandringer (3). Fast nedtrappingsregime vil minske suppresjonseffektene. Preparatomtalen for prednisolon oppgir en interaksjon mellom kortikosteroider og cyklofosfamid, der kortikosteroider initialt vil gi en hemmet aktivering og deretter en økt aktivering av cyklofosfamid. Økningen forklares med enzyminduksjon (4). En annen kilde viser til at det ved lang behandlingstid finnes rapporter om både hemmet og økt aktivitet av cyklofosfamid og at klinisk relevans er uklar (5). Samme kilde refererer blant annet til en studie av 7 pasienter med systemisk vaskulitt som ble gitt prednison og cyklofosfamid i puls hver 3. uke. Her ble det målt signifikant redusert nivå av aktiv metabolitt av cyklofosfamid.
For Uromitexat (mesna) oppgis blant mindre vanlig bivirkninger bl.a. hypotensjon og muskeltretthet (2c). Hypotensjon er også angitt som en sjelden bivirkning av Zofran (ondansetron) (2d).
Konklusjon
Det er vanskelig å si noe om hva pasientens opplevelse av svimmelhet og ørhet kommer av. Bruken av Sendoxan kan være relatert til svimmelhet og for de andre legemidlene kan svimmelhet eventuelt være koblet til hypotensjon. Utviklingen av sykdomen i seg selv og psykologiske faktorer i forbindelse med hver puls, kan også spille inn. Det finnes ikke klare holdepunkter for at det foreligger en klinisk relevant interaksjon mellom prednisolon og cyklofosfamid.
I samtale med spørsmålsstiller fremkommer det at den aktuelle pasienten ikke relaterer symptomene til grunnsykdomen. Symptomene går delvis tilbake mellom behandlingene men med økt intensitet i forbindelse med hver ny puls. Spørsmålsstiller tar kontakt med miljøet i Tromsø, der de har større erfaring med behandling av Wegeners granulomatose.
Referenser:- Koda-Kimble MA et al editors. Applied therapeutics. The clinical use of drugs. 2005; 8th ed.: 32-33.
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) a) Sendoxan. (Sist endret: 30.03.2004). b) Prednisolon. (Sist endret: 04.09.1997). c) Uromitexan. (Sist endret: 05.03.2004). d) Zofran. (Sist endret: 08.03.2004). http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler.
- Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2004: 143.
- RELIS database 1995; spm.nr. 137, RELIS Vest. (www.relis.no)
- Stockley IH, editor. Drug Interactions 2002; 6th ed.: 496.