Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Risiko ved å bruke kreatin



Fråga: Skolehelsesøstre får mange henvendelser fra unge gutter angående preparatet Kreatin, produsent Danlab, som finnes i helsekostbutikker. Dette skal angivelig øke styrke og vekt av muskler, forbedre restitusjon mellom intervalltrening m.v. Innhold : 100% mikronisert kreatin. På esken står det at det at det kan inngå biprodukter. Hver serie er analysert på HPLC-lab, men kunden oppfordres til å ta kontakt med produsenten for å sjekke om akkurat deres eske inneholder forurensninger. Spørsmål: er det farlig å bruke kreatin? Fra en allmenpraktiker.

Svar: Kreatin monohydrat har i de senere år blitt blitt gjenstand for økende interesse, etter at studier på 1990-tallet viste at stoffet økte utholdenhet i muskel samt regenerering av energi i muskulatur (1). Virkningsmekanismen for kreatin i relasjon til muskel synes å være binding av høyenergetisk fosfat, som kan doneres til ADP for å regenerere ATP.

Kreatin er en aminosyre som dannes i nyrene fra aminosyrene arginin og glycin via et transferase enzym. Kommersielt produseres kreatinkrystaller i en kjemisk prosess hvor cyanamid og sarcosin utsettes for høy temperatur og trykk (1). I denne prosessen kan uønskede biprodukter, som di- og trihydrotriazin og dicyandiamid opptre i sluttproduktet. På hjemmesiden til produsenten, Danlab, heter det at Danmark nå har innført en renhetsspesifikasjon vedr. kreatin produkter med grenseverdier for innhold av kreatin og urenheter (2). I henhold til de analyser som fremlegges for produktbatchene synes disse å tilfredsstille kravene.

I en nyere oversiktsartikkel om kreatin antydes det at kreatin synes å være relativt trygt. Muskelkrampe og dehydrering angis som rapporterte bivirkninger ved preparatet. På nettet finnes en stor mengde uvitenskapelige artikler om stoffet, og i enkelte av disse er diare og væskeretensjon i muskler også nevnt som bivirkninger (3,4).

I en publisert kommentar til oversiktsartikkelen om kreatin hevdes det at kreatin i det sure miljøet i magesekken kan omdannes til N-nitrososarcosine som tidligere har vist seg å indusere øsofagal cancer hos rotter og ventrikkelcancer hos mus (5). Potensialet for å indusere disse tilstandene hos mennesker er ukjent.

I en annen oversiktsartikkel om kreatin og dets effekt på nyrene sies det at en gjennomgang av litteraturen tilsier at kreatin synes å være trygt når det brukes av friske voksne i den anbefalte dose (20 gram/dag i 5 dager- vedlikeholdsdose inntil 3 gram/dag). Hos personer med tidligere nyresykdom eller som inntar nefrotoksiske medikamenter kan inntak av kreatin være forbundet med en økt risiko for renal dysfunksjon (6). Artikkelen beskriver en kasuistikk med akutt nyresvikt hos en 20 år gammel mann som hadde inntatt 20 gram kreatin daglig i 4 uker.

Konklusjon
Kreatin synes å kunne øke utholdenhet og regenerering av energi i muskulatur, samt å være forbundet med relativt få og milde bivirkninger i anbefalte doser. Langtidsbivirkninger ved preparatet er imidlertid ikke kjent. Risiko for omdanning til N-nitrososarcosine i magesekken og eventuell karsinogen effekt av denne er ikke klarlagt. Renalt synes preparatet å være trygt når det brukes av friske voksne i den anbefalte dose.

Referenser:
  1. Brudnak MA. Creatine: are the benefits worth the risk? Toxicol Lett. 2004; 150 (1):123-30.
  2. http://www.danlabnutrition.dk/analyseside.php4
  3. http://www.bodybuildingforyou.com/creatine/creatine-side-effects.htm
  4. http://www.pponline.co.uk/encyc/0164.htm
  5. Archer MC. Letter to the editor. Creatine: a safety concern. Toxicol Lett. 2004; 152: 275
  6. Yoshizumi WM et al.(abstract) Effects of creatin supplementation on renal function. J Herb Pharmacother 2004; 4 (1): 1-7