Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Neotigason-langtidsbivirkninger og interaksjoner



Fråga: Hva er langtidsbivirkninger og -risiko forbundet med mangeårig (mer enn 10 år) bruk av Neotigason (acitretin)? Er det uheldig å kombinere medikamentet med Nexium (esomeprazol) og Cozaar (losartan) tabletter? Fra en lege.

Svar: Acitretin tilhører antipsoriasismidlene til systemisk bruk, og er en syntetisk aromatisk analog av retinolsyre (A-vitamin) (1). Acitretin, som er en metabolitt av etretinat, kan hos noen pasienter konverteres tilbake til små mengder etretinat (2).

Acitretin har en rekke felles bivirkninger med andre vitamin A-derivater. Bivirkningene er som regel reversible og doseavhengige. De aller fleste pasienter får bivirkninger relatert til hypervitaminose-A, dvs fra hud/slimhinner og øyne. Disse bivirkningene er vanligvis reversible og forsvinner etter seponering av acitretin (2).

Som hyppige hudbivirkninger regnes tørre lepper med sprekkdannelser og betennelser, tørr munn med tørste, tørre slimhinner som fører til neseblødninger, fortynning av huden med avflassing, spesielt i håndflate og fotsåle, klebrig hud, dermatitt, erytem, kløe, negleskjørhet, paronyki, håravfall. I luftveiene sees rhinitt. Relatert til øynene kan man se konjunktivitt, intoleranse ovenfor kontaktlinser og xeroftalmi. Noe mindre hyppig sees bulløse erosjoner og abnormal hårstruktur, muskel-, ben- og leddsmerter, stomatitt, gingivitt og smaksforstyrrelser. Man kan få nedsatt nattsyn samt tåkesyn, vulvovaginal candidiasis og hodepine. Som sjeldent regnes fotosensitivitet og corneaulcerasjoner (2).

Vedlikeholdsterapi kan resultere i progresjon av eksisterende spinal hyperostose, nye tilfeller av hyperostose og i kalsifisering av ikke-ossøse strukturer (2,3). I en studie oppstod benforandringene tidligst 9 måneder etter behandlingsstart (4). En annen kilde angir 24 til 36 mnd som gjennosnittsbehandlingstid før benforandringer oppstår. Det hevdes her at hyppigheten av forandringene ligger på rundt 70 % av de langtidsbehandlede og at forandringene er asymptomatiske hos ca halvparten av pasientene. Benforandringene er permanente (5).

Perifere ødemer er rapportert. Forbigående, vanligvis reversible forhøyninger av transaminaser og alkaliske fosfataser er sett (2). En prospektiv studie der 128 pasienter var under intermitterende langtidsbehandling av acitretin viste ingen hepatotoxisitet utfra leverbiopsiene (6). Reversibel forhøyning av serum triglycerider og serum kolesterol er sett, spesielt hos høyrisikopasienter (for eksempel hos overvektige og diabetikere). En risiko for aterogenese kan ikke utelukkes dersom disse forstyrrelsene vedvarer (2). Det finnes rapporter om tilfeller av myokardinfarkt og tromboemboliske hendelser (6).

Flere kilder nevner sensomotorisk polynevropati etter 3 måneders oral behandling med acitretin. En kilde påpeker at seponering av medikamentet resulterte i fullstendig remisjon både klinisk og nevrofysiologisk (6,7).

En kilde nevner pankreatitt, depresjon og pseudotumor cerebri som alvorlige bivirkninger uten at disse spesielt angis som bivirkninger etter lang tids bruk (6).

Osteoporose er blitt observert ved kronisk A-hypervitaminose. På bakgrunn av dette har det vært en hypotese at systemiske retinoider kan ha en effekt på benmineraltetthet. En studie av 30 pasienter som fikk acitretin i 3,6 år viste ikke tegn til osteoporose eller osteopeni (8).

Etter søk i ulike interaksjonsdatabaser har vi ikke funnet interaksjoner som skulle tilsi at det er uheldig å kombinere acitretin med verken Cozaar (losartan) eller Nexium (esomeprazol).

Konklusjon
Acitretin (Neotigason) er en A-vitaminanalog. De fleste av bivirkningene knyttet til medikamentet er reversible. En viktig irreversibel bivirkning som gjerne oppstår etter relativt lang tids behandling er hyperostose og kalsifisering av ikkeossøse strukturer. I tillegg er det rapportert om hjerte-karhendelser og pankreatitt som følge av at preparatet har negativ innvirkning på blodlipidene. Etter søk i ulike interaksjonsdatabaser har vi ikke funnet interaksjoner som skulle tilsi at det er uheldig å kombinere acitretin med verken Cozaar eller Nexium.

Referenser:
  1. RELIS database 2002; spm.nr. 2104, RELIS-Vest. (www.relis.no)
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Neotigason. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: januar 2002).
  3. Gollnick HP. Oral retinoids- efficacy and toxicity in psoriasis. Br J Dermatol. 1996 Oct; 135 Suppl 49: 6-17.
  4. Kullavanijaya P, Kulthanan K. Clinical efficacy and side effects of acitretin on the disorders of keratinization. a one-year study. J Dermatol. 1993 Aug; 20 (8): 501-6.
  5. Bologna et al. Hip and spinal ossification enthesopathies induced by etretinate therapy in peripheral psoriatic arthritis. Rev Rhum Mal Osteoartic. 1991 Oct; 58 (9): 595-9. Abstract.
  6. Klasco RK (Ed): Acitretin (Drug Evaluation). DRUGDEX® System (electronic version). Thomson MICROMEDEX, Greenwood Village, Colorado, USA. Available at: http://www.thomsonhc.com (06.04.2005).
  7. Chroni E et al. Sensorimotor polynevropathy after three-month oral acitretin therapy. Clin Neuropharmacol. 2002. Nov-Dec; 25 (6): 310-2.
  8. McMullen EA et al. Association between long-term acitretin therapy and osteoporosis: no evidence of increased risk. Clin Exp Dermatol. 2003 May; 28(3): 307-9.