

Abboticin som motilitetsregulerende middel
Fråga: En farmasøyt spør om dokumentasjon for bruk av Abboticin (erytromycin) som motilitetsregulerende middel, etter at en kunde kom med resept på denne indikasjonen, som han hadde fått utskrevet på et sykehus.
Svar: Virkestoffet i Abboticin er erytromycin, som er et makrolidantibiotikum. Indikasjoner for bruk iflg Felleskatalogen (1), er infeksjoner forårsaket av mikroorganismer følsomme for erytromycin, også når det foreligger penicillinallergi. Imidlertid har det en stund vært kjent at erytromycin også har andre egenskaper. En kjent, og svært vanlig bivirkning av erytromycin, er magesmerter og kvalme (1). Denne bivirkningen skyldes trolig at erytromycin virker som agonist på motilinreseptorene i øvre gastrointestinaltractus.
Motilin er et 22-aminosyrepeptid som utskilles av endokrinocytter i mucosa i proximale GI-tractus. Det deltar i kontrollen av kontraksjoner av glatt muskulatur i øvre del av mage-tarmsystemet, og regnes for å være en kontrollerende faktor av det såkalte migrerende motor-komplekset (2). Dette er øvre del av mage-tarm-systemet sin "husholderske"-funksjon, som pågår mellom måltider, og som man regner med har som fremste funksjon å rense systemet for ufordøyde matrester. Det består av 4 faser:
1. En periode med avslapning av glatt muskulatur - varer i 45-60 min.
2. En periode på ca 30 minutter med peristaltiske kontraksjoner som progressivt øker i frekvens.
3. En periode på 5-15 minutter med raske peristaltiske kontraksjoner. I motsetning til under aktiv fordøyelse, er her pylorus åpen, slik at ufordøyelig materiale kan passere ned i tynntarmen.
4. En kort overgangsperiode mellom de raske kontraksjonene i fase 3 og avslapningen i fase 1.
Erytromycin er altså en potent agonist på motilinreseptorene (3), og induserer fase tre av det migrerende motor-kompleks. RELIS har funnet en rekke artikler som dokumenterer effekten av erytromycin på motorisk aktivitet i øvre GI-tractus (4,5). Man måler i disse studiene objektiv effekt enten vha manometri el ved at det inntas et radioaktivt måltid, som så følges nedover i mage-tarmsystemet. Imidlertid er det få studier som belyser den subjektive effekten, dvs pasientens opplevelse av symptomlindring. En artikkel (3) tar for seg denne problemstillingen, og det finnes ved søk i Medline at det er lite dokumentasjon for at pasientene faktisk opplever symptomlindring ved denne behandlingen. Pasientene opplever derimot ofte de kjente gastrointestinale bivirkningene av erytromycin, og kan dermed til og med få økende symptomer fra mage-tarmkanalen.
Konklusjon
Erytromycins effekt på motiliteten i øvre GI-tractus er relativt godt dokumentert. Pasientenes opplevelse av symptomlindring er derimot mindre godt dokumentert, og det er dermed noe uavklart hvor effektiv behandlingen egentlig er. Det bemerkes også at motilitetsforstyrrelser ikke er en godkjent behandlingsindikasjon for Abboticin i Norge. Det er vel også grunn til å uttrykke en viss skepsis med hensyn til utstrakt bruk av et antibiotikum på en slik indikasjon, bl.a. med henblikk på faren for resistensutvikling og endret tarmflora, også ettersom en slik endring av normalflora i seg selv vil kunne gi ytterligere symptomer fra mage-tarm-kanalen.
- Felleskatalog. http://www.felleskatalogen.no/ (Sist endret: 23.11.2004).
- Patophysiology of the Endocrine System, Colorado State University(http://arbl.cvmbs.colostate.edu/hbooks/pathphys)
- Maganti K et al., Oral erythromycin and Symptomatic Relief of Gastroparesis. Am J Gastroenterology 2003; 98(2): 259-263.
- Sarna S K et al. Gastrointestinal Motor Effects of Erythromycin in Humans. Gastroenterology 1991; 101(6) 1: 1488-1496.
- Ramirez B et al. Erythromycin Enhances Gastric Emptying in Patients with Gastroparesis after Vagotomy and Antrectomy, Digestive Diseases and Sciences 1994; 39(11): 2295-2300.