Betolvex vs Vitamin B12-Depot
Fråga: Flere pasienter ved sykehjem skal iflg. medisinkortet ha intramuskulær B12-injeksjon hver 3. mnd. Det finnes både Betolvex og B12-Depot til im. injeksjon på sykehjemmet. Er dette likeverdige preparater som kan benyttes om hverandre? Hva med depot-effekten? Fra en sykepleier.
Svar: Vitamin B12 Depot inneholder hydroksokobalamin, 1 mg/ml. Indikasjon er pernisiøs anemi, andre vitamin B12-mangeltilstander og ellers profylakse etter ventrikkelreseksjon (1a).
Betolvex inneholder cyanokobalamin 1 mg/ml. Indikasjonene er de samme som for B12 Depot (1b).
Det synes å spille liten rolle i hvilken form en tilfører vitamin B12. Dersom det gis intramuskulære injeksjoner med lange intervaller synes det likevel som om pasienten har størst nytte av depotpreparater slik at organismen får tid til å omsette og lagre mest mulig av vitaminet. Peroral behandling kan gi langsommere remisjon enn parenteral vitamin B12. Dette kan være gunstig hos eldre pasienter med hjertesykdom og hos magre pasienter med dårlig muskulatur. Ved nevropati bør parenteral behandling foretrekkes (2).
Hydroksokobalamin retineres bedre enn cyanokobalamin idet det i høyere grad bindes til haptokorrin som er et bindingsprotein og nødvendig for å overføre vitamin B12 til cellene. Injeksjon av 1 mg hydroksokobalamin vil overskride transportproteinenes kapasitet og overskudd utskilles gjennom urinen (ca. 30%). Ved vedlikeholdsbehandling har det liten hensikt å gi større doser enn 1 mg idet retensjonsprosenten avtar raskt med stigende dose. Andre depotpreparater som cyanokobalamin-tanninkompleks har langtidseffekt på grunn av forsinket absorpsjon fra injeksjonsstedet og tap i urinen utgjør bare få prosent. Derved oppnås tilfredsstillende konsentrasjoner av kobalamin målt i serum og i levervev ved injeksjon hver 3. måned. Tap av vitamin B12 i gallen varierer, og noen pasienter får lave B12-verdier i serum allerede 2-3 måneder etter siste B12-injeksjon (2).
Det finnes også enkelte data som tyder på at hydroksokobalamin tas opp og metaboliseres mer effektivt i cellene enn cyanokobalamin. En ulempe med hydroksokobalamin i forhold til cyanokobalamin er at man hos enkelte pasienter finner antistoffer mot hydroksokobalamintranskobalamin II-komplekset. I USA er derfor cyanokobalamin generelt foretrukket ved B12-mangel. Kilden konkluderer til slutt med at de ulike forskjellene i effekt og virkning hos de to kobalamintypene sannsynligvis har tvilsom klinisk betydning og at både cyano- og hydroksokobalamin har vist seg å være like effektive i behandlingen av megaloblastisk anemi. Ved samtidig administrasjon av cyanidholdige preparater som f. eks. nitroprussid, anbefales likevel hydroksokobalamin pga fare for interaksjoner (3).
Som dosering anbefaler Norsk legemiddelhåndbok 1-2 ukentlige injeksjoner med hydroksokobalamin (1 mg til voksne, 0,25-1mg til barn) for induksjon av remisjon og oppfylling av depoter (i alt 5-6 injeksjoner). Deretter gis vedlikeholdsbehandling 1 mg med depotpreparat hver 2.-3. måned. Ved nevropati tilrådes å gi 1 mg hydroksokobalamin daglig i starten og depotpreparat 1-2 ganger månedlig så lenge de nevrologiske symptomene er i tilbakegang (2).
Konklusjon
Forskjellene på hydroksokobalamin og cyanokobalamin ser ut til å ha liten klinisk betydning mtp effekt ved behandling av B12-mangel. Dersom det gis intramuskulære injeksjoner med lange intervaller synes det som om pasienten har størst nytte av depotpreparater slik at organismen får tid til å omsette og lagre mest mulig av vitaminet.
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) 1a) Hydroksokobalamin 1b) Cyanokobalamin.
- Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no/ (02.06.2005)
- Klasco RK (Ed): Hydroxokobalamin (Drug Consult). DRUGDEX® System (electronic version). Thomson MICROMEDEX, Greenwood Village, Colorado, USA. Available at: http://www.thomsonhc.com (03.06.2005).