Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Hydrokinon som blekemiddel



Fråga: En lege lurer på om det er betenkelig å bruke hydrokinon 4% som lokalbehandling for bleking av pigment mtp kreftuvikling.

Svar: Hydrokinon er en av de mest kjente og virksomme substansene som har vært brukt for å bleke pigmentflekker. Ulempen har vært at virkestoffet har gitt uheldige bivirkninger, spesielt irritasjon og kontaktallergi. Innenfor EU-området ble dette virkestoffet forbudt i kosmetika 1. januar 2004. Basalstudier har vist at stoffet ødelegger DNA og kan hindre apoptose i mutagene celler. Mulige langtidseffekter av daglig bruk i kosmetika kan inkludere kreftutvikling ifølge en hollandsk review (1). Stoffet er nå også forbudt i kosmetiske produkter (Næringsmiddeltilsynet) i Norge, delvis pga ukontrollert bruk hos publikum med mørk hud. Det er imidlertid tilgjengelig til medisinsk behandling (reseptbelagt).

I produktmonografier for topikal hydrokinon (4 %) enten alene eller med tillegg av vitamin A derivat så er det ifølge disse ikke observert systemiske effekter (inkludert kreft). Lokal irritasjon av hud, hypersensitivitet, fototoksiske reaksjoner og inflammasjon er bl.a. rapportert. Preparat med azelaic acid (azelainsyre) 20% har vist seg like effektiv, og kan muligens ha effekt på premaligne tilstander i huden (2).

Det finnes ingen god behandling mot pigmentflekker, og man må beskytte seg med høye solfaktor fordi sollys kan få ujevn pigmentering tilbake.

Referenser:
  1. Kooyers TJ, Westerhof W. Toxicological aspects and health risks associated with hydroquinone in skin bleaching formula. Ned Tijdschr Geneeskd. 2004 Apr 17;148(16):768-71.
  2. Perez-Bernal A, Munoz-Perez MA, Camacho F. Management of facial hyperpigmentation. Am J Clin Dermatol. 2000 Sep-Oct;1(5):261-8.