Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Talidomid og Strattera



Fråga: Pasient med Cronhs sykdom og ADHD bruker hhv Asacol (mesalazin) 800 mg*3 og Strattera (atomoksetin) 60 mg. Lege vurderer oppstart av talidomid og lurer derfor på om kombinasjonen mellom talidomid og Strattera går greit.

Svar: Atomoksetin
Strattera (atomoksetin) er et legemiddel uten sentralstimulerende effekt som brukes ved ADHD (1). Den eksakte virkningsmekanismen er ikke kjent, men det synes som om atomoksetin forsterker noradrenerg funksjon via selektiv hemming av den presynaptiske noradrenerge transporteren. Atomoksetin har liten affinitet for muskarinerge, seretonerge, kolinerge og adrenerge reseptorer. Dyremodeller har vist at atomoksetin tredobler ekstracellulære konsentrasjoner av noradrenalin og dopamin i prefrontal cortex, et område i hjernen som antas å være involvert i sykdomsmekanismen ved ADHD. I tillegg har dyrestudier vist at atomoksetin ikke har effekt på ekstracellulære nivåer av dopamin i striatum eller nucleus accumbens, et område i hjernen som er assosiert med psykostimulering og de "positive" effekter som oppnås ved legemidler med misbrukspotensiale. Atomoksetin absorberes lett fra GI-traktus og metaboliseres hovedsakelig via cytokrom P450-systemet, nærmere bestemt CYP2D6. Det er også sett en viss metabolisme via CYP2C9, men i mindre grad (2).

Talidomid
Talidomid er et legemiddel med flere egenskaper og ble først introdusert på markedet som et ikke-barbiturat med hypnotisk/sedativ effekt og effekt mot kvalme (morgenkvalme). I motsetning til barbiturater virker ikke talidomid på CNS ved å forsterke GABA-mediert neurotransmissjon. Effekten på CNS synes derimot å skje via aktivering av søvnsenteret i forhjernen og ble av den grunn ansett som et sikkert legemiddel med liten CNS- og respirasjonsdempende effekt (3). Mekanismen bak den immunosuppressive effekten av talidomid er sammensatt, men hovedmekanismen antas å skje via hemming av både tumor nekrosefaktor alfa (TNF-α) og angiogenesen (4). Talidomid har dårlig løselighet i GI-traktus og absorberes derfor langsomt. Metabolismen av talidomid skjer hovedsakelig ved non-enzymatisk hydrolyse, der nedbrytningsproduktene utskilles i urinen. In vitro studier har vist at talidomid også metaboliseres via CYP2C19, men at dette skje i svært liten grad. Av den grunn antar man at talidomid i svært liten grad interagerer med andre legemidler via CYP-systemet (3).

Kombinasjonen av atomoksetin og talidomid
Sett ut i fra litteraturen som er publisert om de farmakodynamiske og farmakokinetiske egenskapene til legemidlene, er det ikke noe som tilsier at det skal være interaksjoner mellom atomoksetin og talidomid. Det er heller ikke funnet litteratur som tilsier at talidomid eventuelt skulle være kontraindisert ved ADHD. Det bør imidlertid tas i betraktning at litteraturen rundt begge legemidlene kan være mangelfull.

I en kilde er det sagt at CNS stimulerende midler, som metamfetamin og metylfenidat har vist å motvirke den CNS dempende effekten av talidomid. Selv om atomoksetin har forskjellig virkningsmekanisme fra metylfenidat, kan det spekuleres i om den samme effekten vil kunne observeres også ved denne kombinasjonen. Videre er det sett at talidomid potensierer effekten av andre CNS dempende legemidler, som f. eks barbiturater, og skal av den grunn ikke brukes sammen med slike legemidler (3). I tilfeller der pasienten opplever sedasjon av talidomid er det sagt at dosereduksjon eventuelt kveldsdosering kan være nyttig (4).

Det er ikke funnet noe dokumentasjon på at Asacol (mesalazin) skal ha innvirkning på bruken av talidomid i dette tilfellet.

Konklusjon
Det er ikke funnet litteratur som tilsier at talidomid er kontraindisert ved ADHD eller at det er interaksjoner mellom atomoksetin og talidomid. Det må imidlertid tas hensyn til at dokumentasjonen er begrenset.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Strattera. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 24.01.2005).
  2. Corman SL <I>et al</I>: Atomoxetine: the first nonstimulant for the management of attention-deficit/hyperactivity disorder.Am J Health Syst Pharm. 2004;61(22):2391-9. Review.
  3. Teo SK <I>et al</I>: Clinical pharmacokinetics of thalidomide. Clin Pharmacokinet. 2004;43(5):311-27. Review.
  4. Bousvaros A, Muelles B: Thalidomide in gastrointestinal disorders. Drugs. 2001;61(6):777-87. Review.