Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Bivirkninger av antidepressiva



Fråga: Kvinnelig pasient med angstproblematikk ble i 2-3 år behandlet med Cipramil (citalopram). Skiftet til Fontex (fluoksetin) og fikk etter en uke parestesier. Ble så skiftet over til Zoloft (sertralin). Denne ble seponert i juli 2001 og pasienten ble overført til Sarotex Retard (amitriptylin). Ble gradvis trappet ned frem til desember 2004. Etter dette har hun kun brukt Vallerga (alimemazin) 10-20 mg kveld. Parestesiene har vedvart og hun opplever det som anfallsvise støt/strøm gjennom kroppen. Dette beveger seg oppover til hodet og hun blir svimmel. Også lydømfintlig. RELIS bes undersøke om slikt forløp er rapportert tidligere. Forslag til behandling? Fra en privatpraktiserende psykiater.

Svar: Citalopram (Cipramil®), fluoksetin (Fontex®) og sertralin (Zoloft®) er alle selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI), mens amitriptylin (Sarotex Retard®) er et tricyklisk antidepressivum (TCA). Alimemazin (Vallergan®) er et antihistamin med uttalt sedativ-hypnotisk virkning og antikolinerg effekt (1a,b,c,d).

Etter omfattende gjennomgang av litteraturen, har ikke RELIS kunnet finne rapporter på tilsvarende beskrivelser av vedvarende parestesier som følge av antidepressiva.

Sensoriske symptomer som parestesier og derunder følelse av elektriske støt, er til dels kjente bivirkninger av både TCA og SSRI (1,2). Men ettersom det mangler systematiske studier der antidepressiva-induserte sensoriske symptomer evalueres, er det vanskelig å fastslå hyppigheten. Symptomene opptrer vanligvis i forbindelse med oppstart eller seponering av legemidlene (2).

I en studie der det ble sett på seponeringssymptomer i forbindelse med klomipramin og ulike SSRI-preparater, var parestesier den fjerde hyppigst rapporterte bivirkningen. Klomipramin og SSRI-preparatene med kort halveringstid, dvs. fluvoksamin og paroksetin, ble hyppigst forbundet med slike symptomer. Symptomene varte i opptil 21 dager etter symptomstart, men avtok innen 24 timer dersom behandlingen ble gjenopptatt (3).

Ettersom det er såpass lenge siden pasienten i dette tilfellet avsluttet behandlingen med de antidepressive legemidlene, er det usikkert hvorvidt de kan ha betydning for de vedvarende parestesiene. Derfor bør man utelukke at det ikke er somatiske, eventuelt psykiatriske årsaker til pasientens symptomer. Det er for øvrig ikke funnet noen dokumentasjon på at alimemazin kan gi slike bivirkninger.

Når det gjelder denne pasientens lydømfintlighet (hyperakusi), er det ikke funnet rapporter på at det er assosiert med legemidlene. Det som imidlertid er sagt i litteraturen er at hyperakusi synes å forekomme hos pasienter der serotonin funksjonen kan være forstyrret, f.eks ved migrene, depresjon og post-traumatisk stressykdom, men altså ikke i forbindelse med legemidler (4).

Ettersom det synes usikkert hva som er årsaken til pasientens vedvarende symptomer, er det vanskelig å foreslå behandling.

Konklusjon
RELIS kan ikke finne rapporter på liknende tilfeller av vedvarende parastesier og hyperakusi assosiert med bruk av antidepressiva. Pasienten bør derfor utredes for eventuelle andre årskaker til symptomene.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) a) Cipramil (Sist endret: 01.07.2003). b) Fontex (Sist endret: 09.01.2005) c) Zoloft (Sist endret: 09.11.2004) d) Sarotex Retard (Sist endret: 19.10.2004) http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler
  2. RELIS database 2003; spm.nr. 2447, RELIS Vest. (www.relis.no)
  3. Coupland NJ, Bell CJ <i>et al</i> Serotonin reuptake inhibitor withdrawal. J Clin Psychopharmacol 1996;16(5):356-62.
  4. Baguley DM. Hyperacusis. J R Soc Med 2003;96(12):582-5.