Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Asacol og hudbivirkninger



Fråga: Kan RELIS undersøke nærmare om rapporterte utslett ved bruk av Asacol (mesalazin). Det gjelder en pasient med ulcerøs colitt. Særlig interessert i rapporter om vesicopustuløse utslett, urticaria, erythema multiforme og bulløse dermatoser. Henvendelse fra en hudlege.

Svar: Asacol inneholder mesalazin som er det samme som 5-aminosalisylsyre (5-ASA). Mesalazin antas å virke antiinflammatorisk lokalt i tarmen og biotilgjengeligheten er lav, ca 20%. Virkemekanismen er ikke klarlagt. Indikasjonen for per oral behandling er ulcerøs kolitt samt Crohns sykdom og proktosigmoiditt hos pasienter som ikke tåler eller av andre grunner ikke kan bruke sulfasalazin (1).

I den norske preparatomtalen for mesalazin er følgende hudbivirkninger rapportert: vanlige bivirkninger er urtikaria og eksantem, mindre vanlige er pruritus, dermatitt og fotosensibilitetsreaksjon og som sjeldne bivirkninger er det oppført erythema multiforme og Stevens-Johnsons syndrom (1). En bok om hudreaksjoner av legemidler beskriver en rekke hudbivirkninger for mesalazin bla acne, pustuløs dermatose og urtikaria og hele denne oversikten formidles til spørsmålsstiller (2).

I WHOs internasjonale bivirkningsdatabase finnes det for mesalazin, over en 20-årsperiode, 26 meldinger om bivirkninger av typen erythema multiforme og 15 meldinger om bulløse erupsjoner (3). Andre beskrivelser av erythema multiforme assosiert med mesalazin er ikke funnet.

Inflammatorisk tarmsykdom er vanlig assosiert med hud- og slimhinnereaksjoner som erythema nodosum, pyoderma gangrenosum og orale lesjoner (4). Kutane bulløse reaksjoner er også rapportert assosiert med ulcerøs kolitt i enkelte pasientbeskrivelser (5-7). En artikkel beskriver utviklingen av bulløs pemfigoid hos to pasienter med ulcerøs kolitt. En hypotese er at underliggende immunologisk sykdom disponerer for begge tilstandene, spesielt gjennom Th2 respons. Den andre hypotesen er at bulløs pemfigoid er utløst av mesalazin, som begge pasientene brukte i disse tilfellene (8).

Konklusjon
Urtikaria er omtalt som en vanlig bivirkning av mesalazin. Erythema multiforme er omtalt som en sjelden bivirkning, men ytterligere beskrivelser av denne assosiasjonen er ikke funnet. En rekke vesikopustuløse reaksjoner og enkelte bulløse reaksjoner er assosiert med bruk av mesalazin , men disse hudreaksjonene er også assosiert med autoimmune sykdommer som ulcerøs kolitt.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Asacol. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 19.08.2003).
  2. Litt JZ, editor. Drug eruption reference manual. 2003; 9th ed.: 278-9.
  3. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase, søk 24.10.2005.
  4. DiPiro JT, Talbert RL et al, editors. Pharmacotherapy A pathophysiologic approach. 4th ed.: 574.
  5. Handley J, Shields M et al. Chronic bullous disease of childhood and ulcerative colitis. Pediatr Dermatol 1993 Sep;10(3):256-8. Abstract.
  6. Vazquez J, Almagro M et al. Neutrophilic pustulosis and ulcerative colitis. J Eur Acad Dermatol Venereol 2003 Jan;17(1):77-9. Abstract.
  7. Arai S, Katsuoka K. [Cutaneous manifestations with ulcerative colitis] Nippon Rinsho 1999 Nov;57(11):2571-4. Review. Japanese. Abstract.
  8. Selby L, De Castro F et al. The association of bullous pemphigoid and ulcerative colitis. Dig Dis Sci 2004;49(11-12):1768-70.