

Ibux og hjerte- og karsykdom
Fråga: Kvinne født 1965 med flere diagnoser og mange legemidler. Hun bruker nå i døgndoser: Entocort (budesonid) 6 mg, Zopiklon (zopiklon) 7,5 mg, Lamictal (lamotrigin) 125 mg, Laxoberal (natriumpikosulfat), Laktulose (laktulose) 60 ml, Nasonex (mometason), nesespray, Calcium (kalsium), Aerius (desloratadin), Tramadol (tramadol) 100 mg, Hiprex (metenamin) 2 g, Vagifem (østradiol), Nexium (esomeprazol) 40 mg, Rivotril (klonazepam) 0,5 mg, Ibux (ibuprofen) 800 mg. Ved behovmedisiner: Vallergan (alimemazin) og Paracet (paracetamol). Ibux dosering er redusert fra 1200 mg til 800 mg i døgndose. Hva er aktuelle anbefalinger for bruk av Ibux til en pasient uten kjente risikofaktorer for hjerte/kar sykdom? Fra en lege ved et fylkessykehus.
Svar: Den relative graden av COX-1 og COX-2 hemming varierer innen hele gruppen av ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs). Blant annet rangeres rofekoksib, etoricoksib og valdekoksib som de mest COX-2 selektive midlene. Celekoksib og diklofenak er relativt mindre COX-2 selektive, mens naproksen og acetylsalisylsyre (ASA) er blant de mer COX-1 selektive. Ibuprofen betegnes som et uselektivt NSAIDs. Forskjeller i virkningsmekanismene er en mulig forklaring på hvorfor de mer selektive COX-2-hemmerne gir økt risiko for kardiovaskulære hendelser sammenlignet med tradisjonelle NSAIDs. Tromboksan A2 (TXA2) i blodplatene syntetiseres via COX-1 og medierer plateadhesjon og -aggregering. Dette motvirkes når COX-1 hemmes av f.eks. ASA. Prostacyklin (PGI2) dannes i endotel via en prosess som involverer bl.a. COX-2. PGI2 har antiaggregerende og vasodilatatoriske egenskaper og således gunstige kardiovaskulære effekter. Ved selektiv COX-2 hemming vil man ikke få den gunstige reduksjonen av TXA2 i platene og en mer protrombotisk effekt på grunn av nedsatt dannelse av PGI2 i endotelet (1,2).
Statens legemiddelverk og det europeiske legemiddelkontoret (EMEA) har vurdert de data som finnes tilgjengelig vedrørende den kardiovaskulære sikkerheten ved bruk av ikke-selektive NSAIDs. For ibuprofen sies det at sammenlignet med ingen eller sjelden bruk av NSAIDs, er bruk av ibuprofen assosiert med ingen eller svakt økt effekt med hensyn til hjerteinfarkt (3-5). Videre er det anbefalt fra legemiddelverket at alle pasienter som behandles med ikke-selektive NSAIDs bør benytte den laveste effektive dosen over kortest mulig tid (4).
Referenser:- Røed J, Heimen A. NSAIDs ved hjerte- og karsykdom. Månedens RELIS-utredning april 2005. http://www.relis.no/default.aspx?tabid=175&newsType=ArticleView&articleId=304
- Warner TD, Mitchell JA. Cyclooxygenases: new forms, new inhibitors, and lessons from the clinic. FASEB J. 2004 May;18(7):790-804. Review.
- RELIS database 2005; spm.nr. 3354, RELIS Vest (www.relis.no)
- Vedrørende kardiovaskulær sikkerhet av ikke-selektive NSAIDs. http://www.legemiddelverket.no/templates/InterPage____17418.aspx
- Cardiovascular Safety of Non-Steroidal Anti-inflammatory Drugs. Overview of key data. http://www.legemiddelverket.no/upload/22663/nsaids%20cv%20data%20summary%20_vedlegg_.pdf
