Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Clarityn og Livostin under svangerskap



Fråga: Lege spør om sikkerhet vedrørende bruk av Clarityn (loratadin) og Livostin (levokabastin) under svangerskap.

Svar: loratadin
RELIS har år 2004 publisert en artikkel om bruk av antihistaminer under graviditet og amming. Konklusjonen i denne artikkelen var som følger: For antihistaminerg behandling av allergi under graviditet er det fremdeles første generasjons antihistaminer som er første valg, da for eksempel deksklorfeniramin. Loratadin og desloratadin bør unngås da svenske data indikerer mulig økt risiko for hypospadi. Begrensede humandata har ikke vist at cetirizin er teratogent, og dette andre generasjons antihistaminet kan benyttes dersom første generasjons antihistaminer tolereres dårlig, men det understrekes at datamengden foreløpig er for liten til å utelukke risiko for misdannelser (1).

Oppfølgende evaluering av nevte svenske data vedrørende hypospadi har imidlertid vist at loratadin ikke synes å ha fosterskadene effekter og de antatte sammenhengen er trolig feilaktig. Basert på dagens dokumentasjonsgrunnlag er det ikke grunn til å velge en annen antihistamin isteden for loratadin under graviditeten (2).

Oppslagsverket av Briggs et al. konkluderer med at loratadin er et alternativ, unntatt i første trimester, for behandling av allergi under graviditet, i det tilfeller hvor første generasjons antihistaminer ikke tolereres (3).

levokabastin
Sikkerhet ved bruk av levokabastin under graviditet er ikke klarlagt da erfaring fra mennesker er utilstrekkelig. Dyrestudier viser reproduksjonstoksiske effekter ved ekstremt høye plasmakonsentrasjoner (4). Ifølge en svensk medisinsk database kan nesedråper eller øyedråper med levokabastin brukes uten risiko under graviditet. I det svenske fødselsregisteret finnes 613 barn, hvor mor brukte levokabastin nesedråper tidlig i graviditeten. Tretten (2,1%) av disse barnene hadde noen form av misdannelse (2).

Referenser:
  1. Solhaug V, Roland PDH. Antihistaminer under graviditet og amming. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 1390-1.
  2. http://drugdb.janusinfo.se/ddb/interactions/ (16. februar 2006).
  3. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation. A reference guide to fetal and neonatal risk 2005; 7th ed.: 940-1.
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Livostin. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 07.oktober 2004).