Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Langtidsbruk av tetracyklin mot akne



Fråga: Har en pasient med uttalt akne. I nesten to år har han brukt tetracyklin tbl i varierende dosering etter behov, pasienten synes det hjelper veldig bra og han vil helst fortsette. Er det medisinsk sett forsvarlig å bruke det over flere år. Kan han få det refundert på blå resept? Henvendelse fra allmennpraktiker.

Svar: Systemisk behandling med tetracykliner er et trygt og effektivt alternativ ved inflammatorisk/alvorlig akne (1). Virkningen av tetracyklinene er både relatert til den antimikrobielle effekten mot Propionibacterium acnes (og Staphylococcus epidermis), men i stor grad også til den antiinflammatoriske effekten. Tetracyklinene reduserer kjemotaksen til polymorfe leukocytter og migrasjon av neutrofile i aknene (2). Doseringen er vanligvis 1 gram tetracyklin daglig initialt i behandlingen, men dosen kan trappes ned ved bedring. Behandlingsperioden bør ha en varighet på 3-6 måneder, men kan også være over 1-2 år. Som regel bør behandlingen med tetracykliner gis i perioden mellom høst og vår på grunn av fotosensibilisering og derav økt risiko for fototoksiske reaksjoner om sommeren. Lokalbehandling kan anvendes under sommersesongen og behandlingen med tetracyklin kan evt gjenopptas neste høst (2,3).

Ved søk i litteraturen har vi ikke funnet dokumentasjon som omtaler spesielle komplikasjoner ved langtidsbruk av tetracykliner. Generelt gir behandlingen lite bivirkninger, men vanligst forekommer gastrointestinale plager (og vaginal candidiasis) (4,5). Tetracyklin kan også gi irreversible forandringer i emalje og tannsubstans og reversible forandringer av benvev. Denne effekten er imidlertid størst hos barn under 12 år hvor preparatet ikke bør brukes (4).

Andre bivirkninger er sjeldne og kan variere over et stort spekter. Blant annet kan øsofagitt og ulcerasjoner i øsofagus forekomme dersom tetracyklinet tas like før leggetid uten rikelig drikke. Ulike hematologiske bivirkninger forekommer svært sjeldent. Hepatotoksiske effekter er en velkjent dog sjelden bivirkning ved intravenøs administrering av tetracykliner, men dette er ikke relevant i behandlingen av akne. Benign intrakraniell hypertensjon (svimmelhet, sløvhet, hodepine, kvalme, oppkast, fotofobi, diplopi og papilleødem) kan også forkomme, men er reversibelt ved seponering av legemiddelet (2).

Overvekst av resistente mikrober kan oppstå under behandlingen. Resistente S. epidermis forekommer hos 67 % av alle som behandles med tetracyklin, mens resistente P. acnes er sjeldent og synes å forekomme uavhengig behandlingen (2).

Akne er ikke oppført på sykdomslisten (jamfør folketrygdlovens §5.14 - forskriftenes §9)
og refusjon til denne behandlingen ytes derfor ikke.

Konklusjon
Langtidsbehandlig med tetracyklin opptil 1-2 år er beskrevet i litteraturen, og det er ikke omtalt uheldige effekter assosiert spesielt til slik bruk. Pasienten bør derfor oppfordres til å kontakte lege dersom det under behandlingen oppstår symptomer som kan være tegn på kjente (og ukjente) bivirkninger. Tetracykliner bør unngås ved soleksponering (sommersesong) grunnet fotosensibilisering. Legemidler til bruk i behandlingen av akne kan ikke forskrives på blåresept.

Referenser:
  1. Fyrand O. Behandling av akne. Tidsskr Nor Lægeforen 2005;125:3108-9.
  2. Meynadier J, Alirezai M. Systemic antibiotics for acne. Dermatology 1998;196(1):135-9.
  3. Behandlingsrekommendationer; Acne. Läkemedelsverket 1996. http://www.lakemedelsverket.se/upload/Hälso-%20och%20sjukvård/behandlingsrek/acne.pdf (12.05.2006)
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Tetracyclin Alpharma. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 14.02.2006).
  5. Hardman JG et al, editors. Goodman & Gilman's The pharmacological basis of therapeutics 2001; 10th ed.: 1810-1811.