Frågedatum: 1997-01-14

RELIS database 1997; id.nr. 381, RELIS Vest

Bivirkninger ved langtidsbruk av Duphalac og Imovane

Fråga: Henvendelse fra en lege. Pasient 30 år er deprimert og har spiseforstyrrelser. Pasienten bruker Duphalac (laktulose) daglig og Imovane (zopiklon) 3.75 mg x 1. Videre Cipramil (citalopram) 30 mg x 1. Legen ønsker opplysninger om bivirkninger ved langtidsbruk av Duphalac og Imovane.

Svar: Laktulose er et disakkarid som består av et molekyl galaktose og et molekyl fruktose. Det nedbrytes ikke av enzymer i tynntarm, men passerer til tykktarm hvor stoffet er et substrat for visse bakterier (bl.a laktobasiller og streptokokker). Ved metabolisering av stoffet dannes melkesyre og andre organiske lavmolekylære syrer. Den tarmregulerende effekt skyldes at disse syrene stimulerer til økt peristaltikk, samt en viss osmotisk virkning med tilbakeholdelse av vann i tarmen. Effekten kommer etter 2-3 dager (1). Til forskjell fra laksantia gir laktulose en regulering av tarmfunksjon ved å påvirke den mikrobielle floraen i stedet for å påvirke tarmslimhinnen gjennom ulike slag av irritasjon (2).

De vanligste bivirkninger ved bruk av laktulose er oppblåst mage (meteorisme), mye gass i tarm (flatulens), abdominale smerter, kramper og diare. Disse sees gjerne ved start av behandling (3). Diare skyldes gjerne overdosering, og kan gi væsketap og elektrolyttforstyrrelser som hypokalemi hvis den varer lenge (4). Siden laktulose er et disakkarid som inneholder galaktose, er det kontraindisert hos pasienter som krever galaktose-fri diett (4).

Det foreligger lite dokumentasjon om bivirkninger ved langtidsbruk av laktulose, til tross for at det er mange pasienter som har brukt medikamentet i flere år. Karsinogent potensiale er ukjent. Administrasjon av en laktulose-løsning i konsentrasjoner på 3 og 10% v/w i diett til mus i 18 mnd. gav ingen holdepunkter for karsinogent potensiale (5). Den viktigste bivirkning ved langtidsbruk av laktulose er diare med risiko for væsketap og hypokalemi. Det er ikke holdepunker for at langvarig bruk av laktulose kan gi leverskade (6).

Ved spiseforstyrrelser kan det være overforbruk av laksantia. Pasientene bruker gjerne sekretoriske og/eller motorisk stimulerende midler hvor det er dokumentert skadelige effekter (7). Behandling av selve spiseforstyrrelsen vil kunne gi muligheten for å redusere evt. seponere bruk av laksantia.

Zopiklon er et cyklopyrrolonderivat og kjemisk sett ulikt de andre sedative midler. Det virker imidlertid på GABA-systemet og binder seg til benzodiazepinreseptorkomplekset. Det er påvist en sedativ effekt sammenlignbar med vanlig brukte benzodiazepiner. Absorbsjonen er god og virkningen setter raskt inn samtidig som halveringstiden er kort (4-6 timer). Det er derfor lite overheng og liten tendens til akkumulasjon (8).

Fare for tilvenning og avhengighet er hevdet for benzodiazepiner, selv etter kort-tidsbehandling. Mekanismen kan være en nedregulering av GABA-reseptorer. Tilstanden kjennetegnes av et sterkt ønske om å ta slike medikamenter, både fysisk og psykisk. Seponeringsproblemer inkluderer angst, søvnløshet, appetittløshet, hodepine, kvalme og oppkast (9).

De hyppigste bivirkningene assosiert med zopiklon er smaksforandringer (bitter smak) og munntørrhet (8). Medikamentet synes å gi lite påvirkning av psykomotorisk prestasjon og aktpågivenhet påfølgende dag etter inntak kvelden før. Symptomer på fysisk avhengighet er ikke blitt rapportert i kliniske studier, men har blitt rapportert i enkeltstående kasusrapporter. Dette har gjerne vært hos pasienter med tidligere misbruk av andre medikamenter (10). Noen studier har pekt på mindre misbruksfare ved bruk av zopiklon sammenlignet med tradisjonelle benzodiazepiner, men fare for tilvenning og misbruksfare ved dette medikamentet er foreløpig ikke godt nok dokumentert (8).

Konklusjon
Det foreligger lite dokumentasjon om bivirkninger ved langtidsbruk av laktulose. En viktig bivirkning ved langtidsbruk av laktulose er diare med risiko for væsketap og hypokalemi. Fare for tilvenning og misbruksfare ved bruk av zopiklon er foreløpig ikke godt nok dokumentert.

1. Rang HP, Dale MM. Pharmacology 1991; 2nd ed.: 460-2.
2. Felleskatalogen 1996/97: 357-8.
3. Drugdex. Drug Evaluations. Lactulose. Micromedex database 1974-1997; vol. 91.
4. Goodman Gilman A. The Pharmacological Basis of Therapeutics 1992; 8th ed.: 919.
5. McEvoy GK, editor. American Hospital Formulary Service (AHFS) Drug Information 1995: 1743.
6. Drugline database (Sverige) 1992; sp.nr. 09223.
7. Norsk legemiddelhåndbok 1996-97: 582-3.
8. Norsk legemiddelhåndbok 1996-97: 290.
9. Managent of anxiety and insomnia. Merec Bulletin 1995; 6: 37-40.
10. Wadworth AN, McTavish D. Zopiclone. A review of its pharmacological properties and therapeutic efficacy as an hypnotic. Drug & Aging 1993; 3: 441-59.