Risiko for nyreaffeksjon ved høyt proteininntak
Fråga: 25 år gammel mann som henvender seg til lege grunnet økende tretthet. Pasienten er i full jobb som rørlegger, trener 4-5x i uken med styrketrening 1-1,5 timer om gangen. Spiser proteinrik diet, dvs ca 400- 500 g fisk/kjøtt/kylling. Spiser i tilegg proteinpulver som han får kjøpt på treningssenter. Blodprøver viser kreatinin rund 110 og karbamid på 9,5. Forhøyed vit b12 uten at pasienten tar noen substitusjon. Urinstix en pluss på protein, albumin/kreatinin ratio normalt. Alle andre blodprøver normale. Klinisk u.s. upåfallende. Kan det høye proteininntaket være skadelig for nyrene på lang sikt? Lege oppfatter lett forhøyed kreatinin og karbamid som proteinoverbelastning av nyrene. Fra en allmennlege.
Svar: Vanligvis dekkes behovet for vitaminer, mineraler og lignende gjennom et godt og variert kosthold. Trening øker imidlertid behovet for enkelte næringsstoffer, og idrettsutøvere har derfor spesifikke krav til kostholdet. På grunnlag av forskning innen human ernæring og idrettsernæring finnes det anbefalinger for inntak av alle næringsstoffer. Idrettsutøvere som spiser nok mat til å dekke kaloribehovet sitt og samtidig har god variasjon i matvareforbruket, vil vanligvis få tilstrekkelig tilførsel av næringsstoffer. Slike utøvere har som regel ikke behov for kosttilskudd. Det er likevel noen idrettsutøvere som ikke klarer å dekke næringsstoffbehovet sitt gjennom mat og drikke alene. Disse utøverne har behov for kosttilskudd, både for å sikre helsen sin og for å kunne prestere i idrett (1).
I en artikkel hevdes det at høyt proteininntak anses til å være skadelig for nyrefunksjonen og føre til progredierende nyreskade. I litteratur (uten å kunne dokumentere) har det imidlertid blitt nevnt at høyt inntak av protein av idrettsutøvere ikke har noe ugunstige konsekvenser for nyrefunksjonen. For å belyse problemstillingen, har studien undersøkt kroppsoppbyggere og veltrente idrettsutøvere med høyt og moderat proteininntak. Deltakerne gjennomgikk en syvdagers registrering av kosthold samt samling av blod- og urinprøver for å studere de potensielle nyrepåvirkningene av høyt proteininntak. Dataene viste at til tross for høye serumkonsentrasjoner av urinsyre og kalsium, hadde kroppsbyggere kreatinin-clearance, urinstoff og albumin som var innen normale områder. Nitrogen-balansen for begge grupper ble positiv da daglig proteininntak oversteg 1.26 g/kg, men det var ingen assosiasjon mellom proteininntaket, kreatinin-clearance og utskillelseshastighet av albumin og kalsium. Studiens konklusjon er at proteininntak under 2.8 g/kg ikke påvirker nyrefunksjonen hos veltrente idrettsutøvere (2).
I flere tiår har proteinrestriksjon i diett blitt påsett som en strategi for å redusere progresjon av nyresykdommer. Tross dette er den kliniske nytten av modifisering av kosthold kontroversielt. Nyere funn indikerer at i populasjonsnivå vil høyt proteininntak hos kvinner med mild nyresvikt, øke risiko for progredierende nedsatt nyrefunksjon. Dette støtter en mulig assosiasjon mellom høyt proteininntak og risiko for mikroalbuminuri hos pasienter som har diabetes samtidig med hypertensjon. Varierende grad av nyreaffeksjon er rapportert avhengig av ulike proteinklider og i visse sub-populasjoner (3).
En artikkel diskuterer effekten av høy-protein-/slankedietter (HP) på nyrefunksjonen. Det finnes dokumentasjon på at HP-diett kan indusere forandringer i nyrefunksjonen som er av store kliniske betydninger. Det er beskrevet glomerular hyperfiltrasjon og hyperemi, forverring av kroniske nyresykdommer, økt proteinuri, diurese, natriurese, kaliurese med relaterte blodtrykksforandringer, økt risiko for nefrolitiasis og ulike metabolske forstyrrelser ved bruk av HP-diett. En allsidig forståelse av konsekvenser av HP-diett er likevel begrenset pga mangel på en allment akseptert definisjon av HP-inntak, knapphet på gode langtidsstudier og sparsomme data om effekten av HP-inntak hos overvektige individer. Selv om det ikke er beskrevet nyrerelaterte kontraindikasjoner for bruk av HP-diett hos nyrefriske individer, bør en teoretisk risiko vurderes. En HP-diett medfører potensielle ulemper hos pasienter med kroniske nyresykdommer og bør unngås (4).
Konklusjon
Det er omdiskutert om høyt proteininntak vil medføre klinisk betydelige forandringer i nyrefunksjonen hos friske individer (ikke-idrettsutøvere), eller forverre nyreskaden hos pasienter med nyresykdommer. Hvorvidt høyt proteininntak kan påvirke nyrefunksjonen hos idrettsutøvere er også kontroversielt. Dette skyldes bl.a metodologiske forhold, og mangel på allment aksepterte definisjoner av hva som er høyt proteininntak. En studie viser at proteininntak under 2.8 g/kg ikke påvirker nyrefunksjonen hos veltrente idrettsutøvere. Idrettsutøvere som spiser nok mat til å dekke kaloribehovet sitt og samtidig har god variasjon i matvareforbruket, vil vanligvis få tilstrekkelig tilførsel av næringsstoffer. Slike utøvere har som regel ikke behov for kosttilskudd.
I det aktuelle tilfellet kan det spekuleres at lett forhøyet kreatinin skyldes en stor muskelmasse, men en mulig nedsatt nyrefunksjon kan likevel ikke utelukkes. Dette er spesielt viktig dersom vedkommende i tillegg bruker andre typer kosttilskudd eller anabole steroider som kan gi interstitielle nyreforandringer. Lett forhøyet karbamid sees ofte ved høyt proteininntak. Måling av karbamid (urinstoff) i slike tilfeller gir et feil bilde av det basale karbamidnivået. Serumnivået av karbamid er også avhengig av aminosyreomsetningen, diurese, diett og GFR. Protein påvises ofte i urinen etter harde muskeltreninger. En normal albumin/kreatinin ratio utelukker proteinuri i dette tilfellet. Vedkommende har et veldig høyt inntak av protein som overstiger 2.8 g/kg daglig noe som på lang løp kan oppfattes som en proteinoverbelasning for nyrene. Vedkommende bør rådføres i forhold til at han via et variert kosthold vil dekke kaloribehovet sitt og det ikke er behov for kosttilskudd, med mindre at spesielle mangeltilstander foreligger. For å utelukke en eventuelt nedsatt nyrefunksjon er det hensiktmessig å henvise vedkommende til nefrologisk poliklinikk, Haukeland Universitetssykehus for å utføre en iohexol-clearance (5).
Referenser:- RELIS database 2005; spm.nr. 3580, RELIS Vest.
- Poortmans JR, Dellalieux O. Do regular high protein diets have potential health risks on kidney function in athletes? Int J Sport Nutr Exerc Metab. 2000 Mar;10(1):28-38.
- Lentine K, Wrone EM. New insights into protein intake and progression of renal disease. Curr Opin Nephrol Hypertens. 2004 May;13(3):333-6.
- Friedman AN. High-protein diets: potential effects on the kidney in renal health and disease. Am J Kidney Dis. 2004 Dec;44(6):950-62. Review.
- Personlig meddelelse, nyrelege ved medisinsk avd. og laboratorielege ved laboratoriet for klinisk biokjemi, Haukeland Universitetssykehus.