Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Antibiotika til gravid kvinne med sinusitt



Fråga: Kvinne som er gravid i uke 29 skal behandles med antibiotika for bihulebetennelse, sinusitt. Hun har kjent penicillinallergi (sykehusinnleggelse). Hva kan brukes? Henvendelse fra allmennlege.

Svar: Norsk Legemiddelhåndbok angir preparatvalg for behandling av rhinosinusitt med antibiotika. Det refereres til at klinisk effekt er god med samtlige antibakterielle midler som vanligvis har god effekt på luftveispatogene mikrober. Førstevalg er fenoksymetylpenicillin, men vanlig dosering av makrolider (erytromycin, klaritromycin og spiramycin mest brukt) og aminopenicilliner gir også tilstrekkelig effekt (1). Hunskår angir i sin bok Allmennmedisin at ved akutt bihulebetennelse er fenoksymetylpenicillin førstevalg, men ved penicillinallergi brukes ofte makrolider. Kortere behandlingstid enn ti dager gir økt risiko for terapisvikt (2). Makrolidantibiotika synes dermed å være den mest aktuelle terapien hos denne kvinnen, og i det følgende beskrives erfaring med bruk av disse legemidlene hos gravide.

RELIS har tidligere mottatt henvendelser vedrørende bruk av ulike makrolider hos gravide kvinner (3-4). Her er makrolider omtalt i forbindelse med behandling av klamydia i svangerskap. En studie basert på data fra det svenske medisinske fødselsregisteret har påvist en mulig økning i antall hjertemisdannelser hos barn når mødrene hadde brukt erytromycin tidlig i svangerskapet (3,5). Studien har metodologiske svakheter og resultatet må tolkes med forsiktighet. Det er ikke funnet nyere dokumentasjon som bekrefter eller avkrefter funnene i den svenske studien. Legemiddelverket har valgt å gå ut med en anbefaling om å være forsiktig med å gi erytromycin til gravide i første trimester. Hos pasienter med penicillinallergi vil man måtte avveie fordeler av behandling med erytromycin mot ulempene; den mistenkte økte forekomsten av hjertemisdannelser ved bruk av erytromycin synes å være svært beskjeden (3). Vi har ikke funnet informasjon som tilsier at behandling med erytromycin i senere del av svangerskapet er forbundet med økt risko for fosterskade.

En prospektiv studie undersøkte 122 barn som var eksponert for klaritromycin i første trimester. Man fant ingen økt risiko for misdannelser i forhold til en normalbefolkning. En kasus-kontroll studie som inkluderte 149 barn som var eksponert i første trimester ga samme konklusjon. Humanmedisinsk erfaring med klaritromycin er altså begrenset, men tilgjengelige data tyder ikke på at eksponering i 1. trimester gir høyere risiko for misdannelser enn det som ses i normalbefolkningen (4). En svensk kilde om legemidler og fosterskader, Janus, anbefaler at man basert på liten erfaring med klaritromycin under graviditet unngår bruk i 1. trimester (5). Et amerikansk oppslagsverk og graviditet og legemidler anbefaler også forsiktighet (6).

Man har liten erfaring med spiramycin og azitromycin i graviditet og Janus anbefaler at disse unngås i 1. trimester (5).

Ved litteratursøk har vi funnet en nyere oversiktsartikkel om behandling av klamydia, bl.a. hos gravide. Her anbefales erytromycin eller amoxicillin for behandling av gravide, og azitromycin angis som et sikkert og effektivt alternativ (7).

Konklusjon
Ved penicillinallergi kan makrolidantibiotika (erytromycin, klaritromycin, spiramycin) brukes til behandling av sinusitt. Det er påvist en mulig assosiasjon mellom bruk av erytromycin tidlig i svangerskapet og økt risiko for hjertemisdannelser, men dataene er verken bekreftet eller avkreftet. Det er ikke funnet holdepunkter for at klaritromycin, spiramycin eller azitromycin gir økt frekvens av misdannelser, men data er begrenset. Vi har ikke funnet informasjon som tilsier at makrolidantibiotika brukt etter første trimester er assosierte med fosterskade.

Referenser:
  1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no/ (31.10.2006).
  2. Hunskår S, redaktør. Allmennmedisin. Klinisk arbeid 2003; 2. utg.: 456-7.
  3. RELIS database 2006; spm.nr. 3863, RELIS Vest.
  4. RELIS database 2003; spm.nr. 453, RELIS Øst.
  5. Källen B, Källen K. Läkemedel och fosterskador. http://www.janusinfo.se/gravreg/ (31.10.2006).
  6. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation. A reference guide to fetal and neonatal risk 2005; 7th ed.: 338-9; 588-9;
  7. Miller KE. Diagnosis and treatment of chlamydia trachomatis infection. Am Fam Physician 2006; 73: 1411-6.