Valg av sovemiddel til gravide
Fråga: Gravid kvinne, 2. trimester, har søvnvansker, også de ganger hun tar Polaramin (deksklorfeniramin) mot allergi (ikke kontinuerlig bruk). Forslag til behandling av hennes søvnvansker? Fra en lege.
Svar: Førstegenerasjons antihistaminer anses som førstevalg ved medikamentell behandling av søvnproblemer hos gravide (1).
Alimemazin (Vallergan) og prometazin (Phenergan) er førstegenerasjons antihistaminer (fentiazinderivater) med uttalte sedative effekter (2). Farmakologiske effekter (dopaminantagonistiske) på mennesker indikerer at fentiazinderivater (alimemazin) brukt sent i graviditeten kan gi neurologiske forstyrrelser hos barnet. Dyrestudier viser ikke teratogen effekt. Forstyrrelser i læring og motorikk er observert hos avkommet etter bruk av dopaminantagonister til drektige dyr. Preparatet bør ikke brukes i siste trimester (3).
Lang klinisk erfaring og epidemiologiske studier indikerer liten risiko for skadelige effekter ved bruk av prometazin på svangerskapsforløpet, fosteret eller det nyfødte barnet. Dyrestudier er ikke tilstrekkelige til å utrede eventuelle reproduksjonstoksiske effekter. Preparatet bør ikke brukes ved graviditet hvis ikke fordelen oppveier en mulig risiko. Preparatet bør ikke brukes i siste trimester (4). Det er imidlertid i følge Briggs et al bruk av prometazin forenlig med svangerskapet (5).
Et alternativ, spesielt ved sporadisk bruk eller hvor det kan være en angstkomponent tilstede vil være et benzodiazepin. Disse kan ved regelmessig bruk akkumuleres i fosteret. Akkumuleringen kan føre til at de påvirker fosteret etter fødselen ('floppy infant syndrome'=hypotoni, letargi og sugevanskeligheter) eller gi abstinens. Benzodiazepiner med lengst halveringstid er hyppigst assosiert med disse effektene. Det anbefales derfor å velge et middel med kort halveringstid, f.eks. oksazepam i så lav dose som mulig. Det er uavklart om bruk under svangerskapet kan ha uheldige virkninger på fosterets sentralnervesystem og mentale utvikling. Det er ikke påvist at sporadisk bruk medfører noen risiko. Nyere sovemidler er dårlig undersøkt og bør unngås (6).
Innen gruppen av benzodiazepiner vurderes oksazepam som det beste valget under graviditet, da det ikke gir aktive metabolitter og har en relativ kort halveringstid sammenliknet med bl.a. diazepam. Incidens av eventuelle misdannelser synes å være doseavhengig. Hvorvidt bruk av oksazepam tidlig i svangerskapet medfører misdannelser, er noe omdiskutert da noen studier viser økt risiko for misdannelser, mens andre ikke har kunnet bekrefte dette (7).
Det er begrenset erfaring ved bruk av zopiklon og zolpidem under graviditet, men dyrestudier har ikke vist teratogene effekter (8).
Konklusjon
Førstegenerasjons antihistaminer anses som førstevalg ved medikamentell behandling av søvnproblemer hos gravide. Alternativt kan et benzodiazepin, fortrinnsvis oksazepam (med kort halveringstid), benyttes i så lav dose som mulig, da fortrinnsvis sporadisk. Valg av sovemiddel til den gravide kvinnen bør være basert på en vurdering der den positive effekten hos moren veies opp mot eventuell risiko hos barnet. Eventuelle tilleggsindikasjoner hos moren kan også tas med i betraktningen om hvilket legemiddel som skal velges. Videre anbefaler vi at det valgte legemiddelet brukes i lavest effektive dose og kortest mulig tid.
- RELIS database 2006; spm.nr. 1720, RELIS Øst.
- Norsk Legemiddelhåndbok; elektronisk versjon.
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Vallergan (Sist endret: 24.04.2006).
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Phenergan (Sist endret: 11.07.2006).
- Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation. A reference guide to fetal and neonatal risk 2005; 7th ed.:1353-4.
- RELIS database 2003; spm.nr. 523, RELIS Øst.
- RELIS database 2006; spm.nr. 1734, RELIS Øst.
- RELIS database 2006; spm.nr. 3629, RELIS Vest.