Langtidsvirkninger av finasterid (Proscar)
Fråga: 30 år gammel mannlig pasient ønsker medikamentell behandling av håravfall. Det er familiær opphopning av hårtap i samme alder. Han er ellers frisk. Han har selv lest at finasterid kan brukes med doseringen 1 mg daglig, og at denne da gir lite bivirkninger. Hva er dokumentasjonen for langtidsbruk? Forventes det bivirkninger av seksuell art eller andre typer? Hvordan er risiko for cancer, det er nevnt både mamma og prostata i Felleskatalogen. Spørsmål fra en lege.
Svar: RELIS har ved ganske nylig svart på lignende problemstillinger angående finasterid. Disse blir referert under.
Den vanligste form for hårtap er androgen alopeci - mannlig hårtap. De aller fleste menn får denne type hårtap, men tidspunktet prosessen starter på, varierer sterkt. Hos 5% starter hårtapet før 20 års alder, og begynner vanligvis bitemporalt og noe senere over vertex.
Propecia® (finasterid) 1mg tabletter finnes i dag kun på registreringsfritak i Norge, men er i Sverige godkjent til bruk (1 mg daglig) i tidlige faser mot androgent håravfall hos menn. Finasterid finnes i Norge som godkjent legemiddel i form av Proscar® (finasterid) 5mg tabletter, hvor indikasjonen er behandling av benign prostatahyperplasi.
Finasterid hemmer humant type II 5-alfa-reduktase (som finnes i hårsekkene), og blokkerer den perifere omdannelsen av testosteron til androgent dihydrotestosteron (DHT). Hos menn med androgent håravfall har hodebunnen forminskede hårsekker og øket mengde DHT. Finasterid hemmer prosessen som leder til forminskede hårsekker og motvirker dermed mannlig hårvfall.
Behandlingseffekt er vist i tre studier på 1879 menn i aldersgruppen 18 til 41 år med lett til mild grad av androgen håravfall. Klinisk effekt ble sett etter 3 til 6 mnd, og effekten ble målt med telling av hårstrå, vurdering av fotografi av hodebunn (ekspertpanel med dermatologer), vurdering fra behandlende lege, samt pasientens egen vurdering. Behandlingseffekten var størst de første to årene og minket gradvis etter dette (2).
De mest uttalte bivirkningene av finasterid er impotens, nedsatt libido, gynekomasti og ejakulasjonsforstyrrelser. For finasterid ble forekomsten av seksuelle bivirkninger i studier redusert i løpet av påfølgende år med behandling, og symptomene opphørte hos alle pasienter som seponerte på grunn av bivirkninger og hos de fleste av dem som fortsatte behandling. I følge den norske godkjente preparatomtalen til finasterid er det ingenting i langtidsstudier som tyder på økt antall bivirkninger ved økt behandlingslengde.
Det er reist spørsmål om finasterid kan ha reproduksjonsmessige bivirkninger, ut fra virkningsmekanismen som innebærer hemming av 5-alfa reduktase og nedsatt dannelse av dihydrotestosteron, og effekt på prostatastørrelse og sekresjonsvolum. Det er gjort dyrestudier der fertilitet er undersøkt hos hund og rotte. Man har ikke funnet effekter på testikkelvekt eller spermieproduksjon, men en artsavhengig fertilitetsreduksjon hos rotte på grunn av nedsatt dannelse av vaginal plugg etter parring. I Läkemedelsverkets vurdering av finasterid er det referert til to studier på 12 og 24 uker av finasterid i doser på 5 mg som viste en median nedsettelse av ejakulasjonsvolum på omtrent 0,5 ml (-25 %) sammenlignet med placebo. Denne var reversibel ved seponering. I en studie på 48 uker ga 1 mg finasterid daglig en median nedsettelse i ejakulasjonsvolum på 0,3 ml (-11 %) i behandlingsgruppen, sammenlignet md 0,2 ml (-8 %) i placebogruppen. Man så ingen effekter på spermietall, motilitet eller morfologi .
I en sju år lang placebokontrollert studie med 18 882 friske menn, hvorav det hos 9060 fantes nålbipsidata av prostata tilgjengelig for analyse, fant man at 18,4 % i finasteridgruppen og 24,4 % i placebogruppen utviklet prostatakreft. En høyere andel i finasteridgruppen hadde Gleason score 7-10 (det vil si en relativt raskt voksende svulst med risiko for metastasering) enn i placebogruppen, men det er usikkert om dette har klinisk signifikans.
I en oversiktsartikkel fra 2003, skrevet av produsenten, summeres effekter og bivirkninger av bruk av finasterid mot androgen alopeci. De lengste studiene som da var publisert var 5-årige. Det hevdes at det ikke ble rapportert om nye bivirkninger i langtidsstudiene i forhold til tidligere studier, og at insidensen av bivirkninger rapportert i det første behandlingsåret avtok ved vedvarende bruk (2).
Konklusjon
Det hviler et spesielt stort ansvar på behandlende lege ved bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon, men spesiell søknad for slik behandling behøves ikke. Finasterid er godkjent brukt til tidlige faser mot androgent håravfall hos menn blant annet i Sverige. Man vet også lite om langtidsbivirkninger ved bruk av disse legemidlene, og det som er kjent er for det meste basert på bruk av finasterid i doser på 5 mg mot benign prostatahyperplasi.
De vanligste bivirkningene ved bruk av finasterid er seksuelle bivirkninger og man har antatt at de er reversible ved seponering. Det er imidlertid knyttet spesiell bekymring til muligheten for nedsatt fertilitet ved langtidsbruk av disse legemidlene. Sammenhengen mellom bruk av testosteron-5-alfa-reduktasehemmere og utvikling av brystkreft og prostatakreft er ikke avklart, og data fra studier over mer enn fem år mangler.
- RELIS database 2006; spm.nr. 1713, RELIS Øst. (www.relis.no)
- RELIS database 2006; spm.nr. 2004, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)