Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Bivirkninger av LSD og Ecstacy



Fråga: Henvendelse fra en psykolog. En ung mannlig pasient som er flyktning med psykiske traumer etter krigsopplevelser har to ganger inntatt LSD, en gang cannabis og en gang MDMA ("ecstacy"). Han er nå plaget av tilbakefall av rusopplevelse ("flashbacks") og behandles for disse med Largactil (klorpromazin) og for kramper/spasmer med Tegretol (karbamazepin). Hvor lenge kan man forvente at slike "flashbacks" vil vedvare?

Svar: "Flashback" kan defineres som et plutselig tilbakefall av rusopplevelse. Det kan komme lenge etter at pasienten sist har benyttet rusmidler. Termen Post Hallucinogen Perseption Disorder (PHPD) er blitt benyttet.

LSD (lysergsyredietylamid) er kanskje det kraftigste hallusinogen som finnes og gir en "arousal" av sanseapparatet. Beruselse med LSD fører til hallusinasjoner, sanseforstyrrelser, "kryss-sansninger", forsterket sansning, liten/ingen kontroll over sanseinntrykkene og ved høyere doser tap av ego og selverkjennelse (1). Cannabis inneholder D9-tetrahydrocannabinol som aktiv substans. Det fremkaller avslapning og til dels sedasjon, forstyrret tidsoppfatning og kan i høyere doser fremkalle hallusinasjoner og depersonalisering (egotap) (1). MDMA er en syntetisk amfetaminanalog, opprinnelig syntetisert som et potensielt slankemiddel. I tillegg til å være sentralstimulerende, kan det gi brukeren eufori og følelse av "nærhet" med og empati overfor andre mennesker, grunnet strukturlikhet med meskalin kan hallusinasjoner også oppstå (2). Økt følelse av empati har ført til at enkelte har forsvart bruk i psykiatrien (3).

De farmakologiske effekter av LSD regnes for å være forårsaket av at LSD er en partiell agonist på 5HT2-reseptorer (4). Da de hallusinogene effekter er tilstede etter at LSD er borte fra blod, regner man med at andre sekundære prosesser deltar.

Flashbacks av LSD ble første gang beskrevet i 1958 (5). Effektene ble beskrevet som "relaxing and beneficial".

Abraham (6) undersøkte forekomsten av flashbacks hos 123 personer som hadde tatt LSD en eller flere ganger. Pasientene var inkludert fra et psykiatrisk akutt-mottak. Hos personer som hadde et kumulativt bruk på 15 - 40 doser var det størst andel av pasienter med flashbacks. Forekomst av flashbacks ble plottet mot tid siden siste inntatte dose (1 - 300 uker), men man fant ingen sammenheng. I en annen populasjon av LSD-misbrukere (n = 70) opplevde 53.5 % hendelser som de beskrev som flashbacks (6).

Saidel et al. (7) beskriver en pasient plaget med stadig tilbakevendende flashbacks (2-3 ganger pr uke) over en periode på tre år. Pasienten hadde tatt ca. 15 doser LSD over en 18 mnd. periode og deretter sluttet med LSD. De forsvant gjennom psykoterapi som hjalp pasienten til å komme ut av en psykologisk stressende livssituasjon.

Kawasaki et al. (8) beskriver 3 pasienter med vedvarende palinopsi etter tidligere bruk av LSD. Palinopsien vedvarte i opptil 3 år etter siste inntak av LSD.

Holsten (9) rapporterte at hos 65 LSD-misbrukere opplevde 50 av dem flashbacks. 35 % hadde fremdeles flashbacks ved etterundersøkelse 1½ - 4 år etter avsluttet misbruk.

Det er fremsatt flere teorier om hva som utløser flashbacks. Heaton (10) tested 16 pasienter med flashbacks og 16 som ikke hadde flashbacks. Pasientene ble fortalt at de skulle få et flashbackfremkallende stoff eller et ikke-flashbackfremkallende stoff. Ved å teste blindt etter efedrin og etter placebo fant han at pasientens forventning til "stoffets" flashbackfremkallende egenskaper var i høy grad avgjørende for om pasienten opplevde flashbacks. Shick et al. (11) framholder traumatiske opplevelser under rusen som avgjørende for flashbacks. Robbins et al. (12) vektlegger ytre forhold som gir traumatiske rusopplevelser. Saidel et al. ovenfor fant at "konversjon" fra å være sterkt dominert av mor til å være uavhengig av henne, var avgjørende for å bli kvitt flashbacks. At ytre psykologisk stress kan framkalle flashbacks er en utbredt hypotese. Men Stanton et al. (13) fant samme frekvens av flashbacks hos tidligere LSD-brukende vernepliktige som hadde kamperfaring som de som ikke hadde kamperfaring.

Ecstacy (MDMA) har mange bivirkninger, her skal kun tas opp noen av de psykiatriske. Creighton et al. (14) beskriver tre pasienter, en tung bruker og to med 1-2 gangers bruk, som av ecstacy fikk flashbacks. Disse var forbundet med angst, synsforvrengninger og suicidale tanker. To av pasientene var faste brukere av cannabis. Periodene med flashbacks varte 3 måneder eller mere. En av pasientene var blitt mer og mer psykotisk ved rapporttidspunktet. De andre rapportene om psykiatriske bivirkninger av ecstacybruk er ikke effekter av kortvarig, plutselig karakter, men er mere kontinuerlige, langvarige effekter.

Bruk av cannabis, et annet hallusinogen, synes også å ha evne til å fremkalle flashbacks (15,16) og cannabismisbruk som den beste "single predictor" av flashbacks (15). Det er verdt å merke seg at bruk av cannabis synes å kunne øke faren for flashbacks av LSD og i den ene rapporten om ecstacy er det også muligheter for en flashbackinduserende effekt av cannabis. Stanton et al. (16) rapporterer at significant flere av LSD-brukere som hadde flashbacks, brukte cannabis i tillegg sammenlignet med LSD-brukere som ikke hadde flashbacks.

Pasienten blir behandlet med klorpromazin. I henhold til (17) er det sett tilbakevendende psykoser og flashbacks hos LSD-misbrukere som er behandlet med klorpromazin. Moskowitz (18) fant at haloperidol reduserte hallusinasjoner/flashbacks hos 7av 8 LSD-misbrukere, men det var antydning til en kortvarig økning i hallusinasjonene i begynnelsen av behandlingen. Abraham (6) rapporterer at av 12 LSD-brukere som fikk fentiaziner (klorpromazin er et fentiazin), opplevde 11 at hallusinasjonene ble kortvarig, men definivt forsterket av behandlingen. En annen kilde (1) hevder at haloperidol kan oppheve de hallusinogene effektene av LSD og meskalin.

Konklusjon Det er ut i fra litteraturen ikke mulig å si noe om hvor lenge pasienten kan regne med fortsatt å være plaget av flashbacks. Pasienten må istedet behandles med et egnet antipsykotikum så lenge som det synes nødvendig. Klorpromazin synes å være uegnet og ut ifra litteraturen synes haloperidol å være bedre egnet. Selv om cannabis av mange oppfattes som et "ufarlig" narkotisk stoff, må pasienten oppfordres til helt å holde seg unna dette, da cannabis kan fremkalle nye flashbacks.

Referenser:
  1. Hardman JG et al, editors. Goodman & Gilman's The Pharmacological Basis of Therapeutics 1991; 8th ed.: 522-73.
  2. Peroutka SJ et al. Subjective effects of 3,4-methylenedioxyamphetamine in recreational users. Neuropsychopharmacol 1988; 1 (4): 273-7.
  3. Grob CS et al. The MDMA-neurotoxicity controversy: implications for clinical research with novel psychoactive drugs. J Nerv Mental Dis 1992; 180 (6): 355-6.
  4. Marek GJ et al. LSD and the phenethylamine hallucinogen DOI are potent partial agonists at 5-HT2A receptors on interneurons in rat piriform cortex. J Pharmacol Exp Ther 1992; 278 (3): 1373-82.
  5. Eisner BG et al. Psychotherapy with lysergic acid diethylamide. J Nerv mental Dis 1958; 127: 528-39.
  6. Abraham HD. Visual phenomenology of the LSD flashback. Arch Gen Psychiatry 1983; 40: 884-9.
  7. Saidel DR et al. Prolonged LSD flashbacks as conversion reaction. J Nerv Mental Dis 1976; 163 (5): 352-5.
  8. Kawasaki A et al. Persistent palinopsia following ingestion of lysergic acid diethylamide (LSD). Arch Ophthalmol 1996; 114: 47-50.
  9. Holsten F. "Flashbacks". Klinisk og sosial betydning 1 1/2 - 4 år etter første behandlingskontakt. Tidsskr Nor Lægefor 1976; 15: 875-8.
  10. Heaton RK. Subject expectancy and enviromental factors as determinants of psychedelic flashback experiences. J Nerv Mental Dis 1975; 161(3): 157-65.
  11. Shick JFE et al. Analysis of the LSD flashback. J Psychedelic Drugs 1970; 3 (1): 13-9.
  12. Robbins E et al. Further observations on untoward reactions to LSD. Am J Psychiatry 1967; 124: 393-5.
  13. Stanton MD et al. Drug flashbacks: Reported frequency in a military population. Am J Psychiatry 1972; 129 (6): 127-31.
  14. Creighton FJ et al. "Ecstacy" psychosis and flashbacks. Br J Psychiatry 1991; 159: 713-5.
  15. Favazza AR et al. Recurrent LSD experience (flashbacks) triggered by marijuana. Univ Michigan Med Center J 1969; 35: 214-6.
  16. Stanton MD et al. Drug flashbacks II. Some additional findings. Int J Addictions 1976; 11 (1): 53-69.
  17. Schwarz C. Paradoxical responses to chlorpromazine after LSD. Psychosomatics 1967; 8: 210-1.
  18. Moskowitz D. Use of haloperidol to reduce LSD flashbacks. Military Medicine 1971; 136: 754-7.