Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Seponeringssyndrom og antidepressiva



Fråga: Hvilke rapporter finnes om at seponering av antidepressiva kan utløse mani /hypomani ? Lege har nylig sett det et par ganger.

Svar: Det stemmer og det sees særlig ved brå seponering av antidepressiva med kort halveringstid. Symptomene er dels somatiske og dels psykiske. Blant de sistnevnte er angst, depresjon, konsentrasjonsproblemer, irritabilitet, rastløshet, manioforme symptomer, impulsadferd, forvirring, hallusinasjoner og i sjeldne tilfeller mord- og selvmordstanker rapportert. Patientens personlighetstrekk og psykiske reaksjonssmønster spiller nok en rolle for hvilke psykiske seponeringsympptomer som utvikles (1).

Symptomene kan debutere fra noen timer til inntil tre uker etter at medikamentet er seponert. Median tid til symptomene oppstår er rapportert å være ca. to døgn. For 93% av pasientene vil eventuelle symptomer vanligvis ha oppstått innen en uke etter seponering (3). Seponeringssymptomer vil vanligvis vare fra ett døgn og opptil tre uker etter seponering, men det finnes også enkeltstående rapporter om pasienter som har hatt symptomer av mange måneders varighet. Ved reintroduksjon av medikamentet opphører symptomene som oftest innen 24 timer (2). Gradvis seponering av denne type legemidler med nedtrapping over minst 4 uker anbefales.

Vanligvis er symptomene milde og forbigåeende. Pasienter som presenterer nyoppståtte symptomer som parestesier, «elektriske støt», svimmelhet, hodepine, insomni, kvalme og irritabilitet, bør spørres om de nylig har seponert, har redusert dosen eller har glemt å ta en eller flere doser av et antidepressivt legemiddel (2). I de tilfellene hvor pasienten er alvorlig plaget, kan man vurdere reintroduksjon av legemidlet, med en mer forsiktig nedtrapping etterpå (2,3). En annen mulighet er å sette inn et annet medikament i samme gruppe med lengre halveringstid, for eksempel fluoksetin, og så trappe dette gradvis ned (2).

Referenser:
  1. Gerlach J. Seponeringssyndrom ved SSRI antidepressiva. Ugeskrift for læger, bind 160, februar 1998, side 861.
  2. Castberg I. Seponeringssyndrom etter behandling med antidepressiver. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 19, 2004; 124: 2493-4.
  3. Ditto KE. SSRI discontinuation syndrome. Awareness as an approach to prevention. Postgraduate Medicine 2003; 114 (2).