Behandling ved systemisk candida-infeksjon
Fråga: Hvilken behandling gis ved systemisk candida-infeksjon? Hva slags kost anbefales/bør unngås? Finnes det noen interesseorganisasjon for pasienter med systemisk candidainfeksjon? Henvendelse fra en farmasøyt som er kontaktet av en kvinne som mistenker at hun har systemisk candida-infeksjon pga gjentatte candidavaginitter og som har henvendt seg til sitt lokale apotek.
Svar: Soppinfeksjoner har vært gjenstand for økende fokusering senere år og det er en del kontroversielle synspunkt på forekomst og behandling av tilstanden. Klassifisering av disse infeksjonene kan være forskjellig. De kan deles inn i overfladiske og invasive infeksjoner. De overfladiske soppinfeksjonene er vanlige og behandles, som regel med godt resultat, med lokale midler (1a).
De invasive soppinfeksjonene kan være lokale eller systemiske. Med lokale infeksjoner tenker man f.eks. på soppinfeksjon i tarm. Selv om candida forekommer hyppig i tarm hos normalbefolkningen, kan f.eks. bredspektret antibiotika forstyrre den normale tarmflora slik at en får oppvekst av sopp.
Systemisk soppinfeksjon involverer en rekke organsystemer og forekommer i første rekke hos pasienter som av en eller annen årsak er immunsupprimert. I denne sammenheng bør nevnes at pasienter med diabetes, er å regne til de immunsupprimerte da de har nedsatt granulocyttforsvar. De er dermed utsatt for soppinfeksjoner, også systemiske (2).
Behandling ved systemiske soppinfeksjoner (mykoser) omfatter amfotericin, flucytosin eller flukonazol (1b). Amfotericin ( Amphotericin B eller Fungizone) absorberes lite fra tarm og må derfor gis intravenøst. Flukonazol, som er det andre mest aktuelle medikamentet, absorberes godt fra tarm, og kan derfor eventuelt også gis peroralt.
Lokal soppinfeksjon i tarm kan behandles med samme medikamenter som nevnt ovenfor, men en kan da gi perorale midler, f.eks. mixtur, da absorpsjonsgraden er uten betydning. I følge Felleskatalogen er også nystatin (Mycostatin mixtur/tabletter) godkjent for intestinale candida-infeksjoner (3).
Når det gjelder residiverende soppinfeksjoner vaginalt, må disponerende faktorer som f.eks diabetes, behandles adekvat (1c). Første valg ved medikamentell behandling bør være lokal, men ved plagsomme, residiverende soppinfeksjoner, hvor en ikke kommer til målet med andre metoder, kan systemisk antimykotisk behandling med flukonazol eller ketokonazol peroralt eventuelt forsøkes. Begge midler har en del bivirkninger og bør gis på klare indikasjoner. Effekten over tid i forhold til lokalbehandling er usikker (1c).
Om dietten påvirker forekomst av soppinfeksjoner er også et omdiskutert tema. Teoretisk kan en tenke seg at sukker og lettfordøyelige karbohydrater kan fungere som næringskilde for soppen og dermed gi økt vekstvilkår. Vi har imidlertid ikke funnet dokumentasjon på dette i våre tilgjengelige kilder.
Vi har ikke lyktes i å finne ut om det finnes en interesseorganisasjon for pasienter med systemisk/kronisk soppinfeksjon.
Konklusjon
Systemisk candidainfeksjon kan vanligvis behandles med amfotericin eller flukonazol. Vi har ikke funnet dokumentasjon på hva slags kost som er gunstig i forhold til soppinfeksjoner.
- Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 1996-97: 659-63 (a), 54-7 (b), 624-5 (c).
- Overlege. Infeksjonsmedisinsk avd., Haukeland Sykehus, pers. medd. 1. april 1997.
- Felleskatalog 1996/97: 832-3.