

Hvite flekker på huden og beta-karoten
Fråga: Kan hvite flekker på huden behandles med beta-karoten? Henvendelse fra en apotekfarmasøyt som var kontaktet av en mann med hvite flekker på huden som har lest at Bio-karoten (betakaroten) kan hjelpe mot dette. Pasienten har ikke vært hos lege, men stilt spørsmålet til en farmasøyt.
Svar: Frie radikaler er aktive kjemiske forbindelser som normalt blir produsert i kroppen som et biprodukt av oksygenstoffskiftet. Disse forbindelsene kan ødelegge vev og den fine balansen i cellestrukturen. Ytre faktorer som røyking, alkohol, stråling, sollys og bruk av legemidler øker dannelsen av frie radikaler. Stoffer som stopper utbredelsen av frie radikaler kalles antioksydanter (1a).
Flere stoffer kan virke som antioksydanter og det er sannsynlig at vitamin C, vitamin E og betakaroten (provitamin A) har denne egenskapen. Betakaroten finnes i flere helsekostpreparater og kan kjøpes i helsekostbutikker eller på apotek. Eksempler er Beta Karoten E + C Vitaminkapsler fra firmaet Naturkost S. Rui A/S eller Bio-Karoten fra Pharma Nord. Begge preparatene inneholder 9 mg betakaroten pr. kapsel og selges som et produkt for å beskytte solømfintlig hud og for å oppnå hurtigere bruning. Anbefalt dosering er 1 kapsel daglig, tatt i forbindelse med måltid (1b). Vi har ikke funnet informasjon om produktet er ment å ha effekt på depigmenterte hudområder.
På Haukeland Sykehusapotek har de også medikamentet Carotaben som inneholder 25 mg betakaroten pr. kapsel. Det selges etter søknad om registreringsfritak. Indikasjonene for bruk i følge pakningsvedlegget er: Erytropoetisk Protoporfyri (EPP), polymorf lysdermatose, pigmentforstyrrelser (Vitiligo, hyperpigmentering). Dosering for pigmentforstyrrelser bør individualiseres, men en startdose kan ligge på 3-5 kapsler daglig, med en reduksjon til 1-2 kapsler daglig etter ca. 1 måned (2).
Ved søk i våre databaser finner vi ingen nyere dokumentasjon vedrørende bruk av betakaroten og pigmentforstyrrelser. Vi finner imidlertid en del noe eldre artikler som omhandler bruk av forskjellige karotener og pigmentforstyrrelser, evt. vitiligo. Det er beskrevet at kontrasten mellom de hvite flekkene og normalt pigmentert hud blir dempet slik at behandlingen gir en viss kosmetisk effekt (3,4). Det synes imidlertid ikke som at karoten gir repigmentering av de affiserte hudområdene (4). Det er divergerende syn på om betakaroten har beskyttende effekt på sterkt lysømfintlig hud (5,6,7).
Det er usikkert hvilken hudsykdom aktuelle pasient har. Dersom det dreier seg om vitiligo, definert som ervervede depigmenterte hudområder pga. tap av normal melanocytt funksjon (8), kan det eventuelt være aktuelt med betakaroten. Det er imidlertid viktig å være klar over at andre sykdommer også kan gi pigmentforstyrrelser f.eks. Pityriasis versicolor, som er forårsaket av gjærsoppen Pityrosporum ovale, som gir depigmenterte, evt. hyperpigmenterte flekker (9). Behandlingen her vil være et antimykotikum.
Konklusjon
Betakaroten (provitamin A), 9 mg, i helsekostpreparater er ment å skulle beskytte solømfintlig hud, samt gi raskere bruning. Betakaroten, 25 mg, selges fra apotek på registreringsfritak for indikasjonene erytropoetisk protoporfyri, polymorf lysdermatose og pigmentforstyrrelser. Det foreligger lite dokumetnasjon om effekt på depigmenterte områder.
- Bruset S et al, editors. NONA-katalogen 1994; nr.1: 1.12(a), 2.9(b).
- Hermal. Pakningsvedlegg for Carotaben (betakaroten).
- Raab WP et al. Photoprotection and skin coloring by oral carotenoids. Dermatologica 1985; 171(5): 371-3.
- Tronnier H. Zur Schutzwirkung von beta-Carotin und Xanthaxanthin gegen UV-Reaktionen der Haut. Zeitschrift fur Haukrankheiten 1984; 59(13): 859-70.
- Drugline database (Sverige 1994); sp.nr. 11286.
- Drugdex. Drug Evaluations. Betacarotene. Micromedex database 1974-1996; vol. 92.
- McEvoy GK, editor. American Hospital Formulary Service (AHFS) Drug Information 1995: 2516-7.
- MacKie RM. Clinical Dermatology: An Illustrated Textbook 1985: 165-7.
- Norsk legemiddelhåndbok 1996-97: 659-63.