Dosering og doseringslengde ved bruk av racemisk adrenalin
Fråga: Gjeld Raphon, racemisk adrenalin, oppløysing til inhalasjon. Kva finst av dokumentasjon på dosering og doseringslengde? Preparatet vert føreskrive av barnelege til bruk ved behov og inntil 6 inhalasjonar dagleg. Kundane har oppfatta det slik at dei har brukt preparatet daglig, gjerne førebyggande om kvelden. Synest det gjev god effekt. Kjem på apoteket og spør kor lenge dei kan halde fram med å bruke preparatet. Spørsmålsstillar meiner preparatet kun bør brukast som anfallskupperande terapi. Pasientar som får preparatet brukar ofte Ventoline (salbutamol) og Pulmicort (budesonid) i tillegg. Fra en farmasøyt.
Svar: Dosering av racemisk adrenalin til små barn ved akutt alvorlig astmaanfall er angitt som følger i Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell (1): Til barn < 2 år kan racemisk adrenalin brukes istedenfor eller i kombinasjon med beta2-reseptoragonister til inhalasjon. Adrenalin nedbrytes hurtig og bedringen kan være forbigående. Pasienten bør observeres etter bruk av dette for tilbakekomst av symptomer. En oppløsning av racemisk adrenalin 22,5 mg/ml fortynnes i NaCl 9 mg/ml og gis som inhalasjon med forstøverapparat: < 1 år: 2 mg (0,1 ml) i 2 ml. 1-2 år: 4 mg (0,2 ml) i 2 ml.
I Norsk elektronisk legehåndbok (NEL) er dosering til små barn ved akutt alvorlig astmaanfall spesifisert som følger: (1)
Inhalasjon av racemisk adrenalin, etterfulgt av:
Inhalasjon av beta2-agonist 10 minutter etter adrenalin for barn over 1 år
Dosering: Racemisk adrenalin (20 mg/ml) fortynnet i fysiologisk NaCl 154 mmol/l (9 mg/ml)
Under 1/2 år: 1 mg (0,05 ml) i 2 ml saltvann
1/2-1 år: 2 mg (0,1 ml) i 2 ml saltvann
1-2 år: 4 mg (0,2 ml) i 2 ml saltvann.
Adrenalin blir dårlig absorbert fra øvre luftveier, og det er ikke vist at vanlige kliniske doser på forstøverapparat gir en klinisk relevant systemisk absorpsjon. Det vanligste bivirkningene ved overdosering av adrenalin er palpitasjon, økt hjertefrekvens og blodtrykk, lungeødem, hodepine, sjelving og perifer vasokonstriksjon. Økt hjertefrekvens, økt blodtrykk og lungeødem kan være alvorlig. Dersom pasienten får lungeødem, opptrer dette som regel relativt raskt etter legemiddeladministrasjonen (vanligvis innen 20 minutter). Man kan ta utgangspunkt i en konsentrasjon på 0,2-0,5 mg/ml og dosering 4 ganger i døgnet. Dosen kan eventuelt titreres ved å variere konsentrasjon og/eller volum (2).
Standarddose av racemisk adrenalin i form av inhalasjon til barn er i en annen kilde (3) angitt å være 0.05 ml/kg og kan økes opptil en maksimaldose på 0.5 ml av en 2.25% oppløsning. Ved astmaanfall hos barn på fire år eller eldre starter man med en inhalasjon, venter så i et minutt, og dersom ikke bedring bruker man en inhalasjon til. Neste inhalasjon må deretter ikke brukes før det har gått tre timer.
Man finner ikke angitt i noen kilder om hvor lenge denne behandlingen kan vare, men ettersom bruk av racemisk adrenalin til inhalasjon er indisert i behandlingen av akutt alvorlig astmaanfall, antas det at dette er begrenset til korttidsbruk. Dersom tilstanden ikke kan forbedres med denne type behandling er det eventuelt behov for å legge pasienten inn for akutt astmabehandling og i tillegg optimalisere astmamedikasjonen.
Referenser:- RELIS database 2006; spm.nr. 2088, RELIS Midt-Norge.
- RELIS database 2005; spm.nr. 994, RELIS Nord-Norge.
- Klasco RK (Ed): Epinephrine (Drug Evaluation). DRUGDEX® System (electronic version). Thomson MICROMEDEX, Greenwood Village, Colorado, USA. Available at: http://www.thomsonhc.com (02.04.2007).