Kabergolin og bromokriptin til laktasjonshemming
Fråga: Kvinne som har tatt abort fikk kabergolin (Dostinex) som engangsdose samme dag for laktasjonshemming. Det er nå 3 dager siden og hun har likevel fått melkespreng. Pasienten selv ønsker medikamentell behandling. Kan man gi bromokriptin (Parlodel) etter at kabergolin er gitt? Fra en lege ved et regionssykehus.
Svar: Kabergolin (Dostinex) er et syntetisk ergotderivat med langtidsvirkende dopaminagonistiske og prolaktinhemmende egenskaper (1a). Kabergolin brukes også i behandling av Parkinsons sykdom (1b). Den prolaktinsenkende effekten og varigheten av denne er doseavhengig. Effekten inntrer raskt (innen 3 timer etter administrasjon) og vedvarer i 7-28 dager hos friske frivillige og hyperprolaktinemiske pasienter og i 14 - 21 dager hos barselskvinner. Biologisk halveringstid er målt til 79-115 timer hos hyperprolaktinemiske pasienter (1a).
Ved laktasjonshemming av medisinske grunner etter fødsel og abort gis en engangsdose med 1 mg kabergolin innen 24 timer og ved parkinsonisme doser opp til 6 mg/dag (1a,1c). De akutte toksisitetsstudiene utført på dyr indikerte en svært lav toksisitet, med en stor sikkerhetsmargin ved farmakologisk aktive doser. Eventuelle overdoseringer antas å gi symptomer på overstimulering av dopaminreseptorene. Disse kan føre til kvalme, oppkast, mageforstyrrelser, hypotensjon, forvirringstilstander/psykoser eller hallusinasjoner (1a).
Bromokriptin absorberes hurtig og nesten fullstendig, med en halveringstid på 0,2-0,5 timer. Prolaktinsenkende effekt oppnås etter 1-2 timer, med maksimal effekt etter 5-10 timer som vedvarer 8-12 timer. Dosering ved laktasjonshemning av medisinsk årsak startes med 1,25 mg morgen og aften, deretter 2,5 mg 2 ganger daglig i 14 dager. Ved parkinsonisme benyttes gjennomsnittlige døgndoser på 20-40 mg (1c).
RELIS finner ingen dokumentasjon på farmakokinetiske interaksjoner, men man kan evtentuelt forvente additiv dopaminerg effekt. Både bromokriptin og kabergolin har bredt terapeutisk område og gis i doser 4-8 ganger høyere ved parkinsonisme enn ved laktasjonshemming (1a-c). Halveringstiden for bromokriptin er kort slik at denne behandlingen kan styres og eventuelt seponeres raskt i tilfelle bivirkninger (1c). Effekt på allerede oppstått melkespreng er ikke vurdert i utredningen.
Konklusjon
Både bromokriptin og kabergolin har bredt terapeutisk område og doser brukt ved laktasjonshemming er langt lavere enn ved parkinsonisme. Kabergolin har langvarig effekt, men RELIS vurderer at bromokriptin kan prøves som tilleggsbehandling, hvis medikamentell laktasjonshemming er ønsket. Pasienten bør gjøres oppmerksom på muligheten for additiv effekt og bivirkninger forbundet med dette.
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) a) Dostinex (Sist endret: 30.01.2007), b) Cabaser (Sist endret: 30.01.2007), c) Parlodel (Sist endret: 23.05.2006). http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler.