Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Medikament-indusert leversvikt



Fråga: Henvendelse fra en lege ved anestesi og intensivavdeling ved et regionsykehus. En pasient med livstruende infeksjon fikk initielt bilirubinstigning, og har etterhvert utviklet leversvikt. Pasienten har blitt behandlet med penicillin G, Dalacin (klindamycin), Fortum (ceftazidim), Ciproxin (ciprofloxacin), Claforan (cefotaxim), morfin, Dormicum (midazolam), dopamin og noradrenalin. Spørsmålet er om disse medikamentene kan indusere leversvikt.

Svar: Hepatitt og intrahepatisk kolestase er rapportert ved bruk av ulike typer penicilliner, men regnes som en sjelden bivirkning (1). Det synes som om hepatitt er mer hyppig ved bruk av syntetiske penicilliner enn ved bruk av benzylpenicillin. Økning i serumtransaminaser, alkalisk fosfatase og bilirubin er også rapportert for tredje generasjons cefalosporiner (2). I en kilde (3) regnes slike bivirkninger som sjeldne (< 1/1000) for Fortum (ceftazidim) og Claforan (cefotaxim).

Flere studier har rapportert økning i leverfunksjonstester etter bruk av ciprofloxacin (4). Forbigående økning av leverenzymer regnes som en vanlig bivirkning (> 1/100) ved bruk av dette medikamentet (5). Kasus-rapporter har også beskrevet pasienter som har utviklet alvorlig hepatotoksisitet (4). Tilfeller av levercellenekrose, hepatitt og ikterus pga. kolestase regnes som en sjelden bivirkning (< 1/1000) (5). I sjeldne tilfeller utvikles livstruende leversvikt (6).

Kasus om hepatotoksisitet etter parenteral clindamycin er rapportert (7). Reversibel leverenzympåvirkning regnes som en sjelden bivirkning (< 1/1000) (8).

Noradrenalin og dopamin vil i spesielle tilfeller kunne tenkes å indirekte gi affeksjon av lever via kardiovaskulære effekter (hypotensjon, perifer vasokonstriksjon). Gulsott, enten pga. hepatitt eller kolestase er også rapportert ved bruk av benzodiazepiner, men denne bivirkningen er sjelden. Det er også observert økning i serum av enzymer og pigmenter knyttet til lever (ASAT, ALAT, LDH, bilirubin og alkaliske fosfataser) (9).

Leverskade kan også være et resultat av bakterielle infeksjoner, spesielt ved stafylokokksepsis (1). Grunnsykdom som alvorlige infeksjoner kan derfor ha medvirket til eller direkte forårsaket affeksjon av lever i rapporter omkring bivirkninger av spesielt antibiotika.

Konklusjon Penicilliner, cefalosporiner, fluorokinoloner og karbohydratantibiotika har blitt rapportert å kunne gi affeksjon av lever. Alvorlige reaksjoner med leversvikt og levercellenekrose er imidlertid sjeldne for disse antibiotika.

Referenser:
  1. Dukes MNG, editor. Meyler`s Side Effects of Drugs 1992; 12th ed.: 606.
  2. Dukes MNG, editor. Meyler`s Side Effects of Drugs 1992; 12th ed.: 625.
  3. FASS. Läkemedel i Sverige 1997: 281-2, 478-9.
  4. Drugdex. Drug Evaluations. Ciprofloxacin. Micromedex database 1974-1997; vol. 92.
  5. FASS. Läkemedel i Sverige 1997: 268-70.
  6. Felleskatalogen 1996/97: 211-4.
  7. Drugdex. Drug Evaluations. Clindamycin. Micromedex database 1974-1997; vol. 92.
  8. Felleskatalogen 1996/97: 277-9.
  9. RELIS databasen 1995; sp. nr. 19, RELIS Vest.