Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Hydroksyzin ved angst under graviditet



Fråga: Gravid kvinne uke 18 med angst og uro frå tidlegare. Lege har hatt fokus på ikkje-medikamentelle tiltak no under graviditeten. Pasienten ønsker ikkje psykolog. Har brukt hydroksyzin (Atarax) før graviditet og har spurt legen om ho kunne få dette no. Legen har lese i Felleskatalogen at fordelen må vurderast opp mot ein mogleg risiko for fosteret. Han lurer på om vi kan seie noko meir om risiko ved å bruke hydroksyzin ved behov (kan bli 2-3 gongar i veka) og om det eventuelt fins tryggare alternativ.

Svar: Hydroksyzin er et piperazinderivat i gruppen førstegenerasjons antihistaminer.

Informasjonen om hydroksyzin i graviditet er begrenset selv om det er et gammelt legemiddel, da det er relativt lite brukt. Det har vist seg teratogent i høye doser hos mus og rotter, men ikke kaniner (1). De humane studier som er gjort tyder på lav risiko for fosterskade (2).

I ulike kilder finner man til dels motstridende anbefalinger for bruk av hydroksyzin under graviditet. I norsk og svensk preparatomtale, samt av amerikanske myndigheter anbefales hydroksyzin brukt kun hvis fordelen oppveier en mulig risiko (2,3,4). Australske myndigheter mener imidlertid at hydroksyzin kan brukes, basert på erfaring med bruk hos et stort antall kvinner i fertil alder og kvinner som har vært gravide uten at økning i misdannelser har vært sett (2). Med bakgrunn i et fremdeles uavklart spørsmål om bruk av hydroksizin under senere del av graviditeten kan gi forstyrrelser i barnets hjernefunksjon, anbefaler et svensk informasjonssenter for legemidler og graviditet forsiktighet særlig under senere del av graviditeten (5).

I den nylig oppdaterte svenske preparatomtalen er det oppført at seponeringssymptomer ble sett hos barnet umiddelbart eller noen få timer etter fødselen etter bruk av hydroksyzin under sen graviditet og/eller under fødsel. Symptomene var hypotoni, bevegelsesforstyrrelser inkludert ekstrapyrimidale symptomer, kloniske bevegelser, CNS-depresjon, neonatal hypoksisk tilstand eller urinretensjon (4). Det er imidlertid også funnet at hydroksazin har vist seg å være en trygg og effektiv behandling av angst under fødselsarbeidet (2).

RELIS utredet bruk av hydroksyzin under graviditet i 2006 (2). Det ble her kommet til følgende konklusjon: "Legemidlet innebærer en viss risiko for barnet, men en ubehandlet psykisk tilstand hos mor er også en risiko. Dersom nytten for mor vurderes å oppveie risiko for barnet, kan legemidlet ikke sies å være kontraindisert. Dose bør holdes så lav som mulig."

Det er foretatt søk i PubMed og Embase uten at det er fremkommet nye studier på området.

I det aktuelle tilfellet er gjelder spørsmålet sporadisk, ikke kontinuerlig eksponering, inntil 2-3 ganger i uken. Det er ikke sett studier som omtaler sporadisk bruk i forhold til daglig bruk av hydroksyzin.

Dersom vi skal uttale oss om andre medikamentelle behandlingsalternativer ønskes mer opplysninger om nøyaktig indikasjon og tidligere erfaringer med medikamenter.

Konklusjon
Det er til dels motstridende data på sikkerhet og anbefalinger for bruk av hydroksyzin i graviditet. Bruk kan vurderes dersom det foreligger klar indikasjon for moren. For å redusere seponeringssymptomer ved fødsel bør bruken begrenses særlig den siste tiden før forventet fødsel.

Referenser:
  1. RELIS database 2006; spm.nr. 1734, RELIS Øst. Dato for henvendelse: 18.10.2006
  2. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation. A reference guide to fetal and neonatal risk 2005; 7th ed.: 794-6.
  3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Atarax. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 13. november 2003).
  4. Läkemedelsverket. Atarax (SPC). http://www.lakemedelsverket.se/Tpl/ProduktSearchPage____392.aspx (Sist endret: 16. februar 2007).
  5. Källen B, Källen K. Läkemedel och fosterskador. http://www.janusinfo.se/gravreg/ (18. september 2007).