Kløestillende effekt av antihistaminer
Fråga: Hvilke legemidler har best kløestillende effekt: alimemazin (Vallergan), hydroxyzin (Atarax), deksklorfeniramin (Polaramin) eller andre? Spørsmål fra lege.
Svar: Kløe forekommer oftest ved hudsykdommer, men kan skyldes underliggende systemsykdom. Identifisering og fjerning av underliggende årsak er vesentlig i behandling av kløe. Eksempler på differensialdiagnoser er tørr hud, irritanter, skabb, tarmparasitter, sirkulerende allergener (legemidler), psykiske lidelser, blodsykdommer, malign sykdom, biokjemiske forstyrrelser, kolestatisk relatert kløe og rusmidler. Involverte mediatorer kan foruten histamin også være serotonin, opioider, cytokiner og andre proinflammatoriske substanser (1).
Det er ikke lett å utvikle nye behandlingsmetoder eller vurdere effektivitet av de eksisterende alternativene. Gode dyremodeller for kløe mangler, og det er vanskelig å finne en reproduserbar og objektiv målemetode for kløe (2).
Antihistaminer
I tilfeller der kløe skyldes histaminfrigjøring i huden kan det være aktuelt å benytte antihistaminer. Ved kløe relatert til kronisk urtikaria eller andre allergiske lidelser er antihistaminer vist å ha god kløestillende effekt (2,3). Det er ikke funnet studier der antihistaminene i spørsmålsteksten blir sammenlignet med hverandre. Hydroxyzin (Atarax) har vist effekt sammenlignet med placebo i randomiserte kontrollerte studier. Dette er også vist for andregenerasjons antihistaminene loratadin, desloratadin, cetirizin og fexofenadin (3).
Ved kløe som følge av andre sykdommer blir ofte antihistaminer benyttet, men effekten av antihistaminer i konvensjonelle doser mot kløe ved andre tilstander er enten ikke vist eller ikke studert. Hydroxyzin og førstegenerasjons antihistaminer som deksklorfeniramin og alimemazin har søvndyssende egenskaper og det er mulig at det er dette man drar nytte av i behandling av kløe ved andre tilstander. Det er gjort noen studier, men fremdeles ikke klarlagt om antihistaminer har effekt ved atopisk eksem og om det eventuelt er forskjell på sederende og ikke-sederende antihistaminer her (3).
Andre behandlingsalternativer
En kilde sier innledningsvis at hvis man ikke finner den underliggende årsaken er det ingen effektive kløestillende medikamenter uten samtidige bivirkninger. Her oppsummeres også generelle behandlingsalternativer ved kløe (2). Avkjøling av huden ved dusjing i lunkent vann og lette klær, samt kjølende hudprodukter med sinkoksid eller mentol oppgis å kunne hjelpe, siden følelsen av kløe forverres hvis huden er varm. Topikale steroider har ikke kløestillende effekt i seg selv og bør kun brukes der kutan inflammasjon er årsaken til kløen. For lokalisert kløe kan topikal capsaicin (den aktive substansen i chilipepper) være effektiv, men er ofte ikke benyttet fordi den initalt gir intens irritasjon (2). Topikal krotaminon er også angitt å ha en viss kløestillende effekt (4). Ved behandlingsresistent kløe foreslår en kilde at elektrisk stimulering lokalt eller legemidler som paroksetin, ondansetron eller antagonister for opiatreseptorer mulig kan være verdt et forsøk (2).
Konklusjon
Det er ikke funnet sammenlignende studier mellom førstegenerasjons antihistaminer og generell effekt på kløe. Siden mange forskjellige tilstander og mekanismer kan gi kløe må man ta utgangspunkt i hver enkelt bakgrunnstilstand for å kunne komme med mer spesifikke anbefalinger om beste behandling.
- Norsk elektronisk legehåndbok. http://www.legehandboka.no/ (09. oktober 2007).
- Freedberg IM et al. Fitzpatrick's dermatology in general medicine 2003; (Vol.I), 6th ed.: 403.
- O'Donoghue M, Tharp MD. Antihistamines and their role as antipruritics. Review. Dermatol Ther 2005; 18: 333-40.
- Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no/ (09. oktober 2007).