Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Gjentatt bruk av atosiban



Fråga: En jordmor på observasjonspost for gravide bruker Tractocile (atosiban) etter skjema ved prematur riaktivitet, varighet av behandling 48 timer. Etter hvor lang tid/hvor mange døgn kan behandlingen gjentas ved behov?

Svar: Atosiban (Tractocile) gis intravenøst i tre påfølgende trinn: En innledende bolusdose (6,75 mg) med TRACTOCILE 7,5 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning som umiddelbart etterfølges av en kontinuerlig høydoseinfusjon (belastningsinfusjon, 300 mikrogram/min) med TRACTOCILE 7,5 mg/ml konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning i tre timer, etterfulgt av en lavere dose TRACTOCILE 7,5 mg/ml konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning (etterfølgende infusjon, 100 mikrogram/min) i opp til 45 timer. Behandlingsvarigheten bør ikke overstige 48 timer. Den totale dosen som gis i løpet av fullt behandlingsforløp med TRACTOCILE bør ikke overstige 330 mg av virkestoffet.

Etter avsluttet infusjon faller plasmakonsentrasjonen hurtig, med en innledende og en terminal halveringstid på henholdsvis 0,21 +/- 0,01 og 1,7 +/- 0,3 timer. Atosiban har imidlertid en aktiv metabolitt (M1). Det er ukjent om denne akkumuleres i vev.

Dersom gjentatt behandling med atosiban er nødvendig, bør den innledes med en bolusinjeksjon av TRACTOCILE 7,5 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning etterfulgt av TRACTOCILE 7,5 mg/ml konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning.

Opp til tre gjentatte behandlinger med TRACTOCILE er mulig, men det foreligger kun begrenset klinisk erfaring med flere gjentatte behandlinger (1).

Det er rapportert få tilfeller av overdosering med atosiban. De oppsto uten spesifikke tegn eller symptomer. Det er ingen kjent spesifikk behandling i tilfeller av en overdosering (1).

Overnevnte informasjon går igjen i flere kilder, og det kan være at den er basert på tilgjengelig systematisk erfaring fra kliniske studier. Den skyldes sannsynligvis ikke at alvorlige bivirkninger har oppstått etter 48 timer, eller gjentatte sykluser på 48 timer. Atosiban elimineres raskt fra kroppen, mens det mangler utfyllende farmakokinetiske opplysninger om eliminasjon av metabolitt.

Ytterligere behandlingssykler kan brukes hvis uteruskontraksjonene oppstår igjen, men ikke mer en tre gjentatte behandlinger anbefales. Dette blir en klinisk vurdering, og produsenten angir ikke angir noe tidsintervall for medikamentfri periode.

Dersom uteruskontraksjonen vedvarer under behandlingsforløpet, bør alternativ behandling vurderes. Dette skyldes nok et ønske om man tidlig i behandlingen vurderer om denne behandlingen i det hele tatt er effektiv i det aktuelle tilfellet, og ikke utsetter andre tiltak.

En kilde (2) viser til at det er en myte at tokolytika ikke virker ut over 48 timer, og spesielt ved lav gestasjonsalder med og uten preterm prematur ruptur av membraner (PROM) kan bruk av atosiban forlenges med noen dager uten bivirkninger. En annen kilde (3) viser til at den litt tilfeldige 48 timers grensen for tokolytika er relatert til bivirkninger av eldre, konvensjonelle alternativer, og at atosiban har egenskaper som gjør at den kan brukes ut over denne grensen hvis det ikke foreligger kontraindikasjoner.

Viderføring av behandlingen med subkutan pumpe etter vellykket bruk av intravenøs bruk av atosiban er rapportert (4). Hos 513 kvinner med initial effekt av intravenøs atosiban fikk 261 atosiban subkutant (kontinuerlig subkutan infusion, via pumpe, med 30 microg/min til endt 36 ukers gestasjon) og 251 placebo. Primært endepunkt var antall dager til ny prematur fødsel. Forskjell var fra 27 dager (placebo) til 33 dager (atosiban), p = 0,02. 5 fostere døde i hver gruppe.

En oversiktsartikkel (5) fra 2005 finner ikke at man generelt kan å anbefale å videreføre behandling med tokolytika, men viser til at atosiban har gitt forlenget gestasjon i forhold til placebo (4).

Konklusjon
Gjentatt behandling med atosiban må baseres på en klinisk vurdering. Produsenten har ikke angitt noen spesielle krav til medikamentfri periode, og ved avsluttet behandling fjernes virkestoffet hurtig fra kroppen. Ved ny prematur rieaktivitet kan derfor man forsøke en ny syklus med behandling hvis det ikke foreligger kontraindikasjoner. Grensen på 48 timer for en syklus er basert på erfaring fra kliniske studier, og lengre syklus eller påfølgende subkutan infusjon er rapportert. Dette kan muligens egne seg for individuelle pasienter, men her er som sagt erfaringsgrunnlaget begrenset.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Tractocile. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 20.07.2006).
  2. Di Renzo GC et al. Guidelines for the management of spontaneous preterm labor. J. Perinat. Med. 34 (2006) 359-366.
  3. Husslein P. Development and clinical experience with the
  4. new evidence-based tocolytic atosiban. Acta Obstet Gynecol Scand 2002: 81: 633-641.
  5. Valenzuela GJ et al. Maintenance treatment of preterm labor with the oxytocin antagonist atosiban. The Atosiban PTL-098 Study Group. Am J Obstet Gynecol. 2000 May;182(5):1184-90.
  6. Thornton JG. Maintenance tocolysis. BJOG: an International Journal of Obstetrics and Gynaecology March 2005, Vol. 112, Supplement 1, pp. 118-121.