Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


SSRI og lemus i øyelokk



Fråga: En psykiater spørr om SSRI kan gi "lemus" som bivirkning. Pas har fått lemus i et øyelokk vel to mnd etter oppstart med escitalopram (Cipralex) 10 mg.

Svar: Lemus eller fasikulasjon er kortvarige, rytmiske sammentrekninger av en muskel. Vanligst oppstår dette i små muskler i ansiktet, særlig rundt øyet, men kan oppstå i alle musklene i kroppen. I små muskler kan det skyldes en ubalanse mellom væske og mineraler, og inntak av magnesium, kalk eller kalsium kan motvirke langvarig fasikulasjon. I større muskler kan fasikulasjon oppstå etter uvant eller intensiv trening. Ved benign fasikulasjon syndrom, fasikulasjon uten andre symptomer fra nervesystemet, finner man vanligvis et høyt stressnivå hos pasienten. Langvarig bruk av antikolinergika eller stimulerende midler som for eksempel koffein, effedrin og ADHD-medisiner kan gi fasikulasjon. Benzodiazepinabstinens er nevnt som en annen årsak (1).

Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) har svakere antikolinerge virkninger sammenlignet med trisykliske antidepressiva. Forskjell i bivirkningsprofil innen denne gruppen er ufullstendig klarlagt, men paroksetin har sterkest antikolinerg virkning og kan gi tilsvarende bivirkninger (2). Ufrivillige muskelbevegelser herunder fasikulasjon eller twitching (blefarospasme) er ikke omtalt i preparatomtalen for escitalopram (3). Ekstrapyramidale bivirkninger ved bruk av antidepressiva sees langt sjeldnere enn for antipsykotika. Det er særlig potente serotoninreopptakshemmere som f.eks. fluoksetin som har utløst det, og parkinsonisme som typisk observert (4). Ekstrapyramidale bivirkninger er angitt som vanlig (1/100 -1/10) bivirkning av citalopram (5), mens hyppigheten av dyskinesi og bevegelsesforstyrrelser er ikke kjent for escitalopram (3).

I WHO`s internasjonale bivirkningsdatabase* finnes det 61 rapporter (i perioden 2003-2007) på ufrivillige muskelbevegelser, inkludert tre rapporter på twitching som mistenkes å være relatert til bruk av escitalopram. Årsakssammenhengen i disse tre tilfellene er vurdert som mulig og escitalopram var det eneste kjente medikamentet pasientene brukte (6).

*) WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at dataene ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet eller dokumenterer en sikker sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen.

Konklusjon
RELIS har ikke funnet dokumentasjon på at lemus i øyelokk kan skyldes escitalopram. Tre tilfeller av twitching i forbindelse med bruk av escitalopram er rapportert i WHO`s bivirkningsdatabase. I det aktuelle tilfellet kan man ikke utelukke at forhold ved grunnlidelsen kan ha forårsaket symptomet. Idiopatisk fasikulasjon er også en vanlig tilstand.

Referenser:
  1. Clayton L.T, editor. Taber`s cyclopedic medical dictionary 1997; 18nd ed.:707.
  2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no/ (29.01.08).
  3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Cipralex. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret:09.05.2007).
  4. RELIS database 2008; spm.nr. 4734, RELIS Vest.
  5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Cipramil. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret:05.12.2006).
  6. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase, søk: 29.01.08.