Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Behandling av oral lichen planus



Fråga: Kunde ved apotek har fått skrevet ut klobetasolpropionat (Dermovat) oppløsning av tannlegen. Kunden har Lichen planus i munnen og tannlegen var svensk og ikke sikker på hva som var tilgjengelig til denne behandlingen i Norge. Kunden er farmasøyt og var litt skeptisk til denne behandlingen. Hun hadde fortynnet oppløsningen med vann før hun prøvde å skylle med klobetasol, men det var veldig ubehagelig å ha i munnen. Har RELIS noe informasjon om hva som blir brukt til å behandle dette? Kan klobetasol brukes? Spørsmål fra farmasøyt ved apotek.

Svar: Oral lichen planus er en kronisk tilstand som forekommer hos ca 0,5 - 2 % av befolkningen. Lokal behandling med glukokortikoider anses som førstevalg (1). Middels sterke til ekstra sterke (f. eks. klobetasol) glukokortikoider er oppgitt å være effektivt hos de fleste pasienter (2). En kilde skriver at glukokortikoidet bør påføres flere ganger daglig og pasienten bør unngå mat og drikke i en time etter påføring (2). Aktuelle formuleringer vil være krem, salve, gel, pasta eller spray og norske kilder foreslår m.a. triamcinolon munnsalve (Kenacort-T) eller mometasonfuroat (Nasonex) spray (3). Glukokortikoider i adhesive baser (for eksempel orabase) er også forsøkt. Oppløsninger av glukokortikoider til munnskylling kan være fordelaktig ved større og mer spredte lesjoner og i de tilfeller der pasienten finner det vanskelig å påføre lokalbehandling på alle de affiserte områder. Data er foreløpig ikke tilstrekkelig til å kunne konkludere med hvilken formulering som er mest effektiv, og valg av preparat synes å kunne baseres på hva pasienten foretrekker (1-2).

Flere studier har vist at lokale glukokortikoider er relativt godt tolerert ved bruk i perioder og opp til 6 måneder. Soppinfeksjoner er den hyppigst rapporterte bivirkningen ved denne behandlingen av oral lichen planus (1-2).

I mer alvorlige tilfeller og der lokal behandling ikke synes å være tilstrekkelig kan systemiske steroider forsøkes. Et bredt spekter av andre terapier har også vært prøvd og inkluderer kalcineurinhemmere (lokalt eller systemisk), retinoider, oral PUVA m.v. (1-4).

Behandling av oral lichen planus er symptomatisk og ikke kurativ da færre enn 20 % av pasientene opplever total remisjon (3-4). I tillegg til medikamentell behandling kan hygienetiltak og avhold fra utløsende faktorer som sterk eller sur mat og drikke også være effektivt (1).

Referenser:
  1. Al-Hashimi I, Schifter M et al. Oral lichen planus and oral lichenoid lesions: diagnostic and therapeutic considerations. Oral Surg Oral Med Oral Pathol Oral Radiol Endod. 2007; 103 (Suppl): S25.e1-12.
  2. Scully C, Carrozzo M. Oral mucosal disease: Lichen planus. Br J Oral Maxillofac Surg. 2008;46(1):15-21.
  3. Norsk elektronisk legehåndbok. http://www.legehandboka.no/ (22. mai 2008).
  4. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no/ (22. mai 2008).