Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Grenseverdi for QT-tid



Fråga: Hvilke eksakte grenseverdier gjelder for QT-forlengelse hos hjertefriske med tanke på seponering av sentralstimulerende legemidler? Fra en psykiater i Bergen som jobber med ADHD.

Svar: QT-tiden måles fra starten av QRS-komplekset til slutten av T-bølgen. Dette representerer tiden fra starten av ventriklenes depolarisering til slutten av repolariseringen. QT-tiden varierer inverst med hjertefrekvensen, og derfor er det vanlig å angi en korrigert QT-tid (QTc). QTc beregnes oftest etter Bazzets formel: QTc = QT-tid/kvadratroten av RR-intervallet.

Øvre normalgrense for QTc hos menn er 0,44 s og hos kvinner 0,46 s (1). Det er ofte betydelige spontane variasjoner hos ett og samme individ og det kan iblant være vanskelig å definere målepunktene, særlig det punktet hvor T-takken slutter. Det kan derfor være nødvendig å måle QT-tiden i flere EKG-er og supplere med belastnings-EKG (2).

Risikofaktorer for utløsning av alvorlig arrytmi ved behandling med legemidler som gir forlenget QT-tid er: kjønn (opptil tre ganger høyere risiko hos kvinner enn hos menn), asymptomatiske bærere av lang QT-tid-syndrom (LQTS), elektrolyttforstyrrelser, hjertesykdom, på forhånd forlenget QT-tid og kombinasjonsbehandling med legemidler som hver for seg er vist å øke QT-tiden (2).

QTc er forlenget hvis verdiene er større enn 450 ms hos menn og 470 ms hos kvinner. Risiko for arrytmi avhenger av grad av QT-forlengelse som igjen er er dose/konsentrasjonsavhengig for de fleste legemidler. Det er ingen QTC verdi som alltid gir arrytmi, men de fleste ventrikulære arrytmier er assosiert med QTc større enn 500 ms (3).

Økning i QTc innebærer en risiko uavhengig av hvilke legemidler som gir en økning fordi komplikasjonen (arrytmi) er den samme. Grenseverdier har vært vanskelige å få konsensus om fordi risiko vil variere ut fra individuelle forutsetninger. QTc økning fra legemiddelfri baseline < 10 ms regnes som akseptable (4), mens øvre grense for økning er antydet på 30-60 ms (5). Mellom disse grove grensene bør man ut fra individuell vurdering og diskusjon med kardiolog vurdere dosereduksjon, monitorering eller seponering. I tillegg må man alltid relatere økningen til den absolutte verdien (spesiell opmerksomhet ved QTc > 500 ms). Det finnes dessverre ingen enkel relasjon mellom grad av QT-forlengelse og utvikling av arrytmi (6).

Referenser:
  1. Haugaa K et al. Kardiale kanalopatier - diagnostikk og behandling. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125:2778-81.
  2. J Bathen O Spigset. Lang QT-tid som bivirkning - risiko for fatale arytmier. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120:3432-4.
  3. Lindstrøm E et al. QTc interval prolongation and antipsychotic drug treatments: focus on sertindole. International Journal of Neuropsychopharmacology (2005), 8, 615-629.
  4. RELIS database 2006; spm.nr. 3893, RELIS Vest.
  5. ICH Topic E 14 The Clinical Evaluation of QT/QTc Interval Prolongation and Proarrhythmic Potential for Non-Antiarrhythmic Drugs http://www.emea.europa.eu/pdfs/human/ich/000204en.pdf
  6. Yap YG, Camm AJ. Drug induced QT prolongation and torsades de pointes. Heart 2003;89:1363-1372.