

Syrenøytraliserende/syresekresjonshemmende hos gravide
Fråga: Det ønskes retningslinjer for bruk av syrenøytraliserende/syresekresjonshemmende midler hos gravide? Henvendelse fra en apotekfarmasøyt.
Svar: Ca. 30 - 50 % av alle gravide opplever symptomer på gastroøsofagal refluks sykdom (GERD) (1). Øsofagal sfinktertonus er generelt lavere hos gravide sammenlignet med ikke-gravide.
En studie fant at øsofagal sfinktertonus (LES) var lavest ved gestasjonsuke 36 hos fire gravide kvinner og sammenfalt med tiden de erfarte plager halsbrann (2).
Antacida:
Antacida kan generelt brukes ved graviditet og amming. Metallioner kan imidlertid absorberes i større eller mindre grad fra antacida. Særlig for aluminium og magnesium kan dette ha skadelige effekter. Omtrent 15 - 30 % av inntatt magnesium blir absorbert etter at hydroxydene reagerer med saltsyre (3). Ved bruk av aluminiumholdige antacida, bør man unngå sitrusfrukter, epler etc. fordi fruktsyrer kan kompleksbinde aluminium og dermed øke absorbsjonen. Bruk av ikke-bufrede antacida (natron, kalsiumkarbonat) kan gi alkalose når brukt i høyere doser. Bruk av natriumbikarbonat frarådes særlig da det i tillegg til metabolsk alkalose, kan føre til væskeretensjon både hos mor og hos fetus (4).
Bruken av antacida i første trimester er rapportert å være signifikant høyere hos gravide kvinner som senere fødte barn med misdannelser (6.9 %), sammenlignet med gravide kvinner som senere fødte velskapte barn (2.6 %) (5). Denne studien er senere blitt kritisert for dårlig design.
Alginat og sukralfat kan brukes ved graviditet og medfører antakelig minst fare for uheldige effekter.
Histamin H2-antagonister:
Parker et al. (6) testet cimetidin og ranitidin på gravide rotter. Det mannlige avkommet av cimetidinbehandlede rotter, men ikke av ranitidinbehandlede, var signifikant mindre maskulinisert, hadde signifikant mindre testikler og prostata samt signifikant nedsatt paringsfrekvens.
Studier over teratogene effekter av cimetidin har gitt motstridende opplysninger (7). Cimetidin og ranitidin er begge klassifiserte med risikofaktor B (Either animal-reproduction studies have not demonstrated a fetal risk but there are no controlled studies in pregnant women or animal-reproduction studies have shown an adverse effect (other than a decrease in fertility) that was not confirmed in controlled studies in women in first trimester (and there is no evidence of a risk in later trimesters) (8).
Koren et al. (9) rapporterer 2 spontanaborter og 1 hemangionom (godartet svulst) over et øyelokk av i alt 13 rapporterte svangerskap hvor mor hadde tatt ranitidin i første trimester. Hos 9 mødre som hadde tatt cimetidin i første trimester var det ingen misdannelser og ingen spontanaborter. Opplysningene var funnet prospektivt.
Selv om Zantac 75 mg og Pepcid 10 mg er unntatt fra reseptplikt i små pakninger, bør gravide kvinner anbefales å kontakte lege før de bruker disse preparatene.
Konklusjon
Ikke-bufrede antacida bør helst ikke brukes. Alginat og sukralfat kan brukes. Om disse ikke er tilstrekkelig, kan man prøve med lav dose av et aluminium-/magnesiumholdig preparat i tillegg.Cimetidin og ranitidin bør ikke brukes uten etter konsultasjon hos lege.
- Torbey CF et al. Gastrointestinal motility disorders in pregnancy. Sem Gastrointest Dis 1995; 6 (4): 203-16.
- Van Thiel DH et al. Heartburn of pregnancy. Gastroenterology 1977; 72: 666-8.
- Morrisey JF et al. Antacid therapy. N Engl J Med 1974; 290: 550-4.
- Berkowitz RL et al, edts. Handbook for prescribing medications during pregnancy. 1981.
- Nelson MM et al. Associations between drugs administered during pregnancy and congenital abnormalities of the fetus. BMJ 1971; 523-7.
- Parker S et al. Prenatal and neonatal exposure of male pups to cimetidine but not ranitidine adverse affects subsequent adult sexual functioning. Gastroenterology 1984; 86: 675-80.
- Lewis JH et al. The use of gastrointestinal drugs during pregnancy and lactation. Am J Gastroenterol 1985; 80 (11): 912-23.
- Briggs, Freeman and Yaffe: Drugs in Pregnancy and Lactation 1994 4th ed.: 176,763.
- Koren G et al. Outcome of pregnancy after first trimester exposure to H2 receptor antagonists. Am J Perinatology 1991; 8 (1): 37-8.