Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Ritalin til voksne med AADD



Fråga: Det ønskes dokumentasjon om bruk av Ritalin (metylfenidat) til voksne med Adult Attention Deficit Disorder (AADD). Henvendelse fra en lege ved en voksenpsykiatrisk poliklinikk.

Svar: Skal en voksen person bli diagnostisert å ha AADD, må i alminnelighet personen ha erfart symptomer allerede som barn. Sykdommen er livsvarig (1). AADD og ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) er termer som ofte brukes om hverandre, selv om AADD oftest brukes om voksne og ADHD oftest om barn.

I de tre studier som refereres, må det bemerkes at alle pasienter hadde hatt sykdommen fra barndommen av. Wender et al (2) behandlet 26 voksne AADD-pasienter (12 menn og 14 kvinner, med pemoline eller placebo. Pemoline er et sentralstimulerende legemiddel, brukt i USA. Det er ikke registrert i Norge. Alle pasienter hadde en eller flere av følgende diagnoser; depresjon, alkohol- eller stoffmisbruk, antisosial personlighet, angst, i tillegg til AADD. Dosering av pemoline var 18.75 mg daglig i begynnelsen, deretter titrert og justert oppover hver tredje dag til en maksimal dose på 150 mg daglig. Klinisk effekt ble målt med Physician's Global Assessment Change (PGAC) (se nedenfor). Behandling med pemoline i seks uker gav statistisk og klinisk signifikant bedring sammenlignet med placebo (+ 0.8 vs - 0.1).

Wender et al. (3) behandlet 37 voksne AADD-pasienter med metylfenidat eller placebo. Pasientene (20 menn og 17 kvinner) var i alderen 31.1 +/- 6.7 år. I tillegg til AADD, hadde pasientene en eller flere av følgende; dysthymic disorder, cyclothymic disorder eller generalized anxiety disorder. Gjennomsnittlig dose var 43.2 mg (10 mg - 80 mg) av metylfenidat og dose av placebo var 50.2 mg (7.5 mg - 90 mg). Metylfenidatbehandlede pasienter fikk + 1.4 på PGAC mens placebobehandlede pasienter fikk +0.16. Tjueen av de metylfenidatbehandlede pasienter hadde effekt på +2 eller +3. Forskjellen var statistisk og klinisk signifikant.

Spencer et al. (4) sammenlignet metylfenidat vs placebo hos 25 pasienter (begge kjønn, 18 til 60 år) med ADHD. Studien var designet som dobbelt-blindt cross-over med tre ukers behandlingsperiode og en uke utvaskningsperiode før nye tre uker. Dosen ble startet med 0.5 mg/kg og økt til 1.0 mg/kg i tredje uke. Effekten ble målt med ADHD Rating Scale (se nedenfor). Ved baseline var det en rating på 31 på skalaen. Etter tre uker hadde metylfenidatgruppen en rating på 12 og placebogruppen på 28.78 % av metylfenidat-behandlede pasienter responderte positivt mens kun 4 % av de placebobehandlede. Forskjellene var statistisk signifikante.

Myronuk et al. (5) beskriver en 22 år gammel mann med tung depresjon og ADHD. Pasientens foreldre hadde vært deprimert (mor) og hadde ADHD (far). Pasientens depresjon responderte godt på Aurorix (moklobemid) 300 mg x 2. Imidlertid fortsatte symptomene irritabilitet, konsentrasjonsvansker og rastløshet . Etter at metylfenidat 20 mg + 10 mg ble startet (i tillegg til moklobemid), forsvant også disse symptomer og pasienten ble istand til å klare seg utenfor institusjon.Samme kilde hevder at om amfetamin har beroligende effekt på pasienten, tyder det på AADD og ikke mani. I henhold til denne kilden vil pasienter med AADD også få en forverring av sykdommen under påvirkning av benzodiazepiner eller andre CNS-dempende legemidler.

Konklusjon
Det er rapportert klinisk signifikante effekter av behandling med metylfenidat hos voksne pasienter med AADD.

Physician's Global Assessment Change:
+3: Marked improvement
+2: Moderate improvement
+1: Mild improvement
0: No change
-1: Mild worsening
-2: Moderate worsening
-3: marked worsening

ADHD Rating Scale: 14 punkter skala (hentet fra diagnosen for ADHD i DSM III-R) hvor hvert punkt graderes fra 0 (ingen symptomer) til 3 (alvorlig). Maksimal score (alvorligst sykdom) er 42. Referansen er: Barkley RA. Attention Deficit Hyperactivity Disorder: A handbook for Diagnosis and Treatment. New York, NY: The Guilford Press, 1990.

Referenser:
  1. Fargason RE et al. Attention deficit hyperactivity disorder in adults: diagnosis, treatment and prognosis. South Med J 1994; 87 (3): 302-9.
  2. Wender PH et al. Attention deficit disorder ("Minimal brain dysfunction") in adults. Arch Gen Psychiatry 1981; 38: 449-56.
  3. Wender PH et al. A controlled study of methylphenidate in the treatment of attention deficit disorder, residual type, in adults. Am J Psychiatry 1985; 142 (5): 547-52.
  4. Spencer T et al. A double-blind, cross-over comparison of methylphenidate and placebo in adults with childhood-onset attention-deficit hyperactivity disorder. Arch Gen Psychiatry 1995; 52: 434-43.
  5. Myronuk LDS et al. Combined treatment with moclobemide and methylphenidate for comorbid major depression and adult attention-deficit/hyperactvity disorder. J Clin Psychopharmacol 1996; 16 (6): 468-9.